Espen's løpeminner på nett! | oppdateres litt nå og da …….

Neste mål -> Oslo Maraton!

Posted on 12 September 2011 (15:43) by Espen

Skuffelsen fra gårsdagens løp er glemt. Jeg fokuserer videre og fremover. Det er kun to uker til Oslo Maraton . Oslo Maraton har jeg løpt hver eneste gang siden jeg startet å løpe i 2008. Jeg har løpt halvmaraton en gang og maraton to ganger. Jeg trekker ofte frem Fredrikstadløpet 2009 når jeg tenker tilbake på fantastiske løp og løpsopplevelser – men Oslo Maraton i 2009 er også et av de beste løpsminnene jeg har.

Som jeg har sagt tidligere så samler jeg på gode løpsminner og løpsopplevelser.

Tidligere samme året hadde jeg debutert på Maraton i Stockholm. Jeg hater å løpe i varme og det ble selvsagt 26 grader eller noe. Det jeg husker best fra løpet var at det var fryktelig tungt og jeg hadde det fryktelig vondt. Det var først da jeg kom til 39km at jeg tenkte at jeg KANSKJE klarte å komme i mål. Jeg hadde slurva med langturene i forkant, og det var ikke noe lurt. Etter stockholm bestemte jeg meg for en ting. Jeg skulle ALDRI løpe noe maraton igjen.. Men å løpe løp altfor hardt – eller med underdistanse i beina – er som å gå på fylla. Man angrer dagen etterpå ….. men etter en uke er det glemt!

Så da skulle jeg plutselig løpe Oslo i 2009. Jeg var litt(LES: veldig) redd og forbredt på det verste, men hele løpet ble en gedigen opptur! Planen var å gå ut i 5 blank tempo og løpe på 3:31. Tempraturen i Oslo i september er perfekt og jeg er faktisk ganske glad i Oslo løypa. Den er ganske lettløpt, men ikke helt paddeflat heller. Jeg synes egentlig det er deilig å få litt variasjon i musklaturen underveis. Uansett, jeg bare løp og løp og ventet på å møte veggen. Men den kom ikke.

Et av mine favorittløpebilder tok også Bengt av meg etter 34km på skøyen.

Jeg husker jeg kom i mål på 3:19 og hodet var helt tomt. Det er en av de tingene jeg liker best ved å ta meg helt ut. Jeg husker Bjørn Johannessen fra Kondis intervjuet meg på sånn “5 på gaten” etter målgang og spurte om hva som var målet. “3:31″ svarte jeg.. Han lurte på “hvorfor 3:31? og ikke 3:30?” Så ble jeg stående der da og titte tomt ut i luften. Jeg ante faktisk ikke. Jeg lurte også på hvorfor jeg hadde hatt 3:31 mål.. Når jeg blir skikkelig sliten så mister jeg ganske mye IQ skjønner du. Først da jeg kom hjem huska jeg at det var fordi jeg skulle holde 5 blank tempo. (flere som mister IQ under lange løp?)

Hvis du trykker på bildet til høyre og ser på øynene mine så ser du at jeg er helt tom. Men jeg var bare så innmarri glad. Jeg husker også jeg skulle hente en banan i målområdet. Jeg skrelte bananen sakte. Dro ned ett og ett “skrell” men altfor langt ned. Da den var ferdig skrelt – så velvet bananen sakte ut av skallet mens jeg titta på den uten å orka å prøve å redde den. Jeg tittet lenge ned på bananen som lå på bakken. Her ville normale tatt en ny banan, men så langt tenkte jeg ikke. Jeg kasta skallet og gikk =) Jeg var rett og slett ruset på endorfiner og glede tror jeg.

Den slitene og gode løpsfølelsen jeg hadde i Oslo Maraton 2009(3:19), Fredrikstadløpet 2009 (1:39)og Sentrumsløpet 2008(49:29) er øyeblikk som faktisk gjør at jeg motiverer meg til å løpe igjen og igjen. Løp etter løp. Kilometer etter kilometer. Jeg skal innrømme at jeg hater mye mange ganger også – men jakten på den perfekte løpsopplevelsen forsvinner ikke vet du! Dagen hvor man presterer over all forventning og alt bare STEMMER!

I dag la de ut medaljen for Oslo Maraton på facebook, så jeg har rappa bildet derifra. Jeg trodde kanskje det var bare de som løp “10 for Grete” som fikk den så jeg spurte på facebook og svaret var at alle fikk den.

Selv skal jeg delta på Oslo Maraton for fjerde gang i år, men denne gangen som fartsholder på halvmaraton! Det er www.kondis.no som har ansvaret for fartsholderne i år og på impuls meldte jeg meg på. Jeg er litt usikker på hvilken tid jeg får tildelt, men det blir mellom 1:40 og 2:00 tror jeg.. Jeg er allerede nå dritnervøs for å ikke klare å holde jevn tid, men det skal jeg selvsagt gjøre da!

Det arrangeres NM i Oslo i år også på helmaraton. Jeg blir fartsholder på halv, Bengt skal prøve sub 1:30 – Christopher skal shave 9 sekunder og løpe sub 1:35 – så da gjenstår det bare for deg å fortelle hvilken distanse og hva målet er? 3, 10, 21 eller 42?

Jeg har trua på de nye løypene, hva tror du?
Ser også at det er ledig plasser på alle distansene enn så lenge – men regner med at de som skal løpe allerede har meldt seg på? =)

Treningsplanen for meg de to neste ukene er ivertfall å få en del mer mengde i beina frem mot Oslo enn jeg hadde mot Drammen ivertfall! Blir også en anderledes opplevelse for meg i år. Jeg må jo prøve å løpe jevnest mulig istedenfor fortest mulig. Men jeg tror det blir en god avveksling og jeg gleder meg!

16 har gitt Tommel OPP!

Posted in Div, Løping | 48 Comments

Helsprekk i Drammen!

Posted on 11 September 2011 (17:37) by Espen

hah! I dagens tabloid aviser er det om å gjøre å finne de mest fengende og misvisende overskriftene – gjerne med et godt ordspill. Som foreks når noen så det var ULV i Gror(ulv)dalen. Telefonen gikk i sprekk etter løpet.

Uansett, jeg var i Drammen for å løpe halvmaraton sammen med mange andre optimister i dag.

Vemund og Bengt er klar. Halve moroa er jo å nedpsyke hverandre før start.

Og litt oppbakking også da. Einar Kringlebotten hadde jeg spådd 54 min på, men han gruste tipset mitt og debuterte på 49:xx – meget bra jobba!

Heming fra www.kondis.no var også på plass! Det er liksom ikke noe skikkelig løp hvis ikke Heming er på plass synes jeg.

Været før start var ganske vått. Men før start så kom sola frem og regnet slutta helt. Alt lå til rette for knalltider i drammen i dag! Kroppen føltes lett og fin, humøret var bra. Det var det på disse kara her også.

Så gikk starten da. Prøvde for en gang skyld å løpe litt i komfortsona i starten. Ikke presse på. Åpna ganske fint synes jeg. Lå bakerst i gruppen min og følte ikke at det gikk noe fort i det hele tatt.

(Takk til Turid som tok dette bildet!)

Passerte 5km på 19:53 og følte nesten at jeg lå litt for sakte fordi jeg følte meg så bra! Det er bra!

Frode leverte knallbra i dag, han løp under 1:30 for første gang og havnet på 1:29:55. Men Frode får fortelle mer om løpet sitt på bloggen sin – tilbake til knallracet mitt nå.

(Endrerud løp forresten 10km i dag. 36:34 var han nok knallfornøyd med! Gratulerer!)

OK! Jeg vet ikke helt hva som skjedde, men etter 7km var jeg ferdig. Finito! Helt uten forvarsel. Var helt merkelig. Jeg pleier å si at jeg alltid sprekker da, men jeg sprekker sjeldent med mer enn 10sek pr km så det gjør ikke noe. I dag derimot – oboy – her fikk jeg en ny erfaring. Jeg var helt tom og kilometertidene steg liksom med over 1 minutt!

Rune løp faktisk BARBEINT endel kilometer.. Altså ikke med barbeintsko, men BARBEINT! Randi kom på tredjeplass i klassen tiltross for at det var langt unna pers mener jeg å erindre. Lov å smile da!

Før start prata jeg litt med folk for å høre hva de skulle løpe på. Etter å ha snakket med Rolf fant jeg ut at jeg ikke skulle ta ryggen hans.

God stemning før start. Ikke like god stemning i mål. =)

Jeg har løpt fem maraton i mitt liv, og jeg har aldri vært i nærheten å være så tom i både bein og kroppen som jeg var i dag. Jeg hadde rett og slett problem med å ta meg i mål.

(Takk til Turid som tok det bildet her!)

Flere kilometertider var over 5 blank. Det merkligste av alt var at det var flere andre som også sprakk skikkelig. Jeg endte på 1:33:35. Jeg har løpt elleve eller tolv halvmaraton på rad under 1:30 men i dag ble den trenden brutt.. Det er litt rart å tenke på at i April åpna jeg på 1:27:53 i Rotterdam og løp dobbelt så langt. Ikke mye motiverende å løpe på 1:33:35 og være sluttkjørt da.. Espen er i KNALLFORM om dagen =)

Morten M hadde også en tung dag på jobb. Men han hadde en knallbra spurt som både jeg og speaker lot oss imponere av!

Seks personer på dette bildet. En nådde sin målsetning. Ikke akkurat god uttelling! Fra venstre: Bengt, Espen, Morten, Vegar, Ole og Christopher.

Noen leverer da. Så jeg får glede meg over det!. Bjørn-Ivar leverte 1:11:52.. Friskt!

Ellers er halve moroa på race det sosiale før og etter racet da. Anders og Runar var selvsagt på plass med et smil rundt munnen!

Gunnar perset også i dag og løp på 1:29:57. Grattis med PB og sub 1:30.

2 x Adios. Her kommer Mona og Christopher!

Forresten. Noen på jobb har lagt seg veldig opp i at jeg pleier å “tape” brystvortene mine når jeg skal løpe. Hvis du lurer på hvorfor, så har kanskje Ole svaret! Tipper det blir “tape” neste gang?

Eiksund kom et par sekunder over 1:30 mens Christina tok NM gull! Grattis!

(Telefonen virka etter å ha gått i bakken, men ble jo knust da.. TRIST!)

Jaja! Det var det. Drammen halvmaraton – årets verste “prestasjon” er et tilbakelagt kapittel. Det verste av alt er at jeg er mer motivert enn noen gang! Nå kan det jo bare gå en vei?! Jeg skal løpe Frankfurt Maraton om 6 uker – men det blir nok bare som en tur.

Takk til Randi Helen som sendte meg disse to bildene ferdig redigert. Tommel opp tiltross for gigasprekk! (trykk for større utgave)

Det verste er ikke at det gikk ganske dårlig. Det verste er alle dagene man kaster vekk uka før løp. I går var det knallvær og hadde vært perfekt for 30km+ tur.. Men neida. Den ble jo kasta bort på hvile =) Nå blir det ivertfall en del trening ut september.

En ting er ivertfall sikkert. Forholda lå til rette for god tid, men i dag hadde jeg ingenting å komme med. Da klokka ringte i dag tidlig burde jeg slått av alarmen og fortsatte å sove. =)

(Takk til Bjørn Hytjanstorp som fotograferte en ikke helt fornøyd Espen ti meter fra mål=)

Litt fint er det også at det går dårlig da, fordi da blir man så mye mer glad når det går bra! Kontraster er viktig. Dessuten er det litt motiverende å skulle snu denne trenden her også.

Så – hvis du løp Drammen i dag – hvordan oppfattet du løype? Åssen gikk det?

Her er alle resultatene forresten:

http://www.emit.biz/races/2011.09.11/Drammensmaraton/index.htm

11 har gitt Tommel OPP!

Posted in 20km-30km, Løping, Løpsrapport! | 29 Comments

Espen Ringom & Rosie Ruiz – TWO FAILS!

Posted on 6 September 2011 (13:28) by Espen

Hei! Mitt navn er Espen Ringom. Tiltross for at jeg har levd i 35år så innbilte jeg meg – inntill forrige Onsdag – at det fint skulle gå an å fikse litt på sveisen selv i speilet – med kjøkkensaks. Hjernen er egentlig ganske fasinerende, ivertfall min. Jeg mener – greit nok – vi har alle vært 12-13 år og testa dette selv engang. Storebroren min trimma faktisk hockeyn sin selv til han var 18år på 80tallet. Det var lett da. La det gro i nakken – klippe drit kort på siden. Hvor høyere hockey og mer fluffy hår, hvor kulere var man. Det jeg egentlig burde vite før jeg startet med dette prosjektet var at det var DØMT til å mislykkes. Hvordan kan man starte på et slikt prosjekt kl 2200 om kvelden og faktisk TRO at dette skal gå bra? Hjernen er fasinerende. Men tross alt.. Jeg skulle jo bare stusse litt på sidene!

Ohh boy… Jeg kom til et punkt hvor jeg burde/kunne/skulle ha trukket meg. Ett punkt hvor man skulle tatt en avgjørelse og kommet seg til frisøren ASAP for å se om vedkommende kunne reddet skamklippingen. Men det er selvsagt fryktelig flaut da. 35år, skamklipt og midt i uka. Kunne ikke engang juge opp ett fyllekalas. Jeg tok en avgjørelse om å bare ta alt.. Det var en lur ide der og da.. Da slapp jeg skamklippingen.. Dessuten er det jo mange som kler å ta alt, så hvorfor ikke meg? Det tok meg to timer med engangshøvel og resultatet ble …. HVITT!.. Og litt rødt pga 21 kuttskader i hodebunnen.

Problemet var jo at jeg hadde vært i portugal uka før. For å si det sånn, jeg var brun i ansiktet og kritthvit på hodet. Jeg tror det er sånn ca 80 personer som har kommentert at man skinner seg FØR sommern og ikke ETTER. Men det er utrolig deilig å ikke ha hår da.. Rett og slett praktisk.. En ny utfordring har også kommet på plass. Finne luer som matcher med genser når man skal på jobb. Hodet fryser jo, dessuten håper jeg på litt ettervekst for å dekke det verste kritthvite.. Å være skinna på hodet er det mange som kler, men kritthvit på toppen og brun i ansiktet er uansett ikke den beste måten å debutere i de kortklipptes rekker.. Trust me! Neste gang skal jeg eventuelt gjøre dette FØR sommern og ikke ETTER ivertfall.

Ja. Jeg er ukens FAIL ! Men for å rette opp intrykket litt meg å velger jeg å dra fra Rosie Ruiz – 1980tallets største maraton FAIL!

Cubanske Rosie Ruiz (født 1959) er heller ikke den smarteste kniven i skuffen. Man har ikke helt funnet ut hvorfor hun gjor som hun gjor – men det spekuleres i at hun hadde skrytet en del på jobben av hvor bra hun var til å løpe. For å bevise dette hadde hun meldt seg på New York Maraton i 1979 hvor hun hoppet ut av løpet etter noen miles for å ta undergrunnsbanen mot mål. Der hadde hun tusla til et syketelt i målområdet og fått registrert seg som fullførende på en tid på 2:56.. Greit nok! For de som ikke vet, så må man kvalifisere seg for å løpe Boston Marathon. Dette er også grunnen for at Boston ansees for å være det gjeveste løpet i USA. Vi i Norge tenker jo på NewYork med engang, men sjekker du på amerikanske løpeforum vil du se at det er BOSTON folk streber etter – siden man må kvalifisere seg på tid.

Rosie Ruiz fikk sikkert mye skryt for sin gode 2:56 tid og bestemte seg for å løpe Boston. Hun brukte sin kvaliktid fra New York og møtte opp i April 1980 for å løpe Boston. Man vet ikke helt hvordan hun klarte det – eller hva som skjedde – men hun hadde tydligvis droppet ut av løpet ganske tidlig. For å få en god tid kjørte hun samme taktikk som i New York. Kun 700 meter fra mål ble hun registrert hoppende inn i banen fra tilskuerplass og hun løp mot mål. Selvsagt måtte hun spille litt sliten da som man ser på videoen under. Det som var litt strek i regningen for Rosie Ruiz var at hun var første kvinne som krysset målstreken. Dermed “vant” hun Boston Marathon. Dette var nok ikke meningen – men hva kunne hun gjøre enn å spille med? Det ble “ny” amerikansk rekord på 2:31 også!

Flere reagerte på at “ingen” hadde sett Rosie ved checkpointene og at hun nesten ikke var preget da hun kom i mål. Da noen spurte åssen hun hadde klart å forbedre tiden så brutalt fra 2:56 til 2:31 hadde hun svart noe slik som “I woke up this morning and felt a lot of energy!”

Her kan du lese her: http://en.wikipedia.org/wiki/Rosie_Ruiz

Sjekk YOUTUBE videon under. Legg spesielt merke til at hun ikke vet hva “intervaller” er for noe. Jeg vil påstå at dette er større FAIL enn min black/white hårklipp!

Rosie ble disket men påstår enda en dag i dag at hun fullførte løpet på 2:31.

Når det er sagt har jeg bestemt meg for å løpe BOSTON 2012 selv. Jeg kommer nok ikke til å ta en Rosie Ruiz – men jeg gleder meg masse allerede. Det er kun 222 dager igjen – men først må vi løpe Drammen halv i helga! Vi sees vel i Drammen?

Tommel opp historie?

18 har gitt Tommel OPP!

Posted in Løping, Video | 18 Comments

Haren som vant!

Posted on 2 September 2011 (9:55) by Espen

På fellestreninga i går starta vi å prate om baneløp under oppvarmingen. Jeg kom da på historien om Tom Byers. En relativt ukjent løper som hadde sitt livsløp i 1981. Jeg husker ikke helt historien men jeg fortalte den etter beste evne. Da jeg kom hjem googlet jeg litt for å få fakta på bordet.

Tom Byers hadde riktignok løpt fort på 70 tallet men la opp i 1976 for å satse på karriere. I 1980 hadde han et comeback – men hans jobb på Bislett stadion i 1981 var å være hare eller pacemaker for et sterkt felt på 1500m. Et felt han aldri ville ha vært tatt ut til å løpe i – hadde det ikke vært for at skulle være hare.

Steve Ovett var vel favoritten til å dra av med seiern men det var også andre meget sterke løpere i feltet som Walker,Cram,Scott og Wessinhage.

Hvis jeg ikke tar feil er det to harer eller pacemakers i feltet. Byer og en etioper. Etter 20sekunder ser du Byers kline til – og Etiopern som ligger helt bakerst i feltet bare spurter forbi alle og legger seg sammen med Byers for å holde farten. Etiopern sprekker ganske bra etter ca 3 min og er ute av løpet.
Det som gjør løpet spesielt er jo at feltet bare ignorerer harene og er mest opptatt av hva som skjer blandt favorittene. Det viser seg i ettertid at de tror de løper raskere enn hva de gjør og tror Byer var helt gal som bare satt ut i et enormt tempo og kom til å sprekke. Når skaden oppdages og opphenting starter – ja da er det for sent. Byers vinner med et par meter. Se løpet selv under.

Avisen Independent oppsøkte Tom Byers 20 år senere i 2003 for å få han til å fortelle hvordan han opplevde sitt livsløp på Bislett i 1981.

Han fortalte da følgende:

“At the bell, I looked over my right shoulder and they weren’t there,” Byers said. “It was eerie. Going down the back straight I heard the fans pounding on the walls and I thought to myself: ‘You can win.’ It was a total fluke. But you would have thought someone in that pack would have been able to tell what pace they were really running at.”

The collective mental slackness exhibited on that night in Norway was sufficient to make Byers’ name. “For one day I was a celebrity,” he recalled.

A dozen years later, pacemaking in international middle-distance races has become a commonplace – but the chances of anyone repeating Byers’ trick on the track have become even more remote.

“There’s so much more involved now that it would never happen again,” said Anthony Whiteman, the British 1500m runner who has helped pace the world champion, Hicham El Guerrouj, at Zurich, Rieti and Brussels this season.

“The guys at the back in Oslo thought Byers was going mad,” Whiteman said. “But you should know if you are running at the right speed yourself. It was their own stupid fault.”

10 har gitt Tommel OPP!

Posted in Div | 7 Comments

Portugal DEL II

Posted on 26 August 2011 (18:33) by Espen

Mochique er en liten by ca 20km fra kysten som ligger litt opp i høyden. For et utrolig kupert sted. Jeg var der i to dager men jeg gadd bare å løpe den ene dagen.

Der møtte jeg også lokalbefolkningen som breiet seg uti veiene med digre bjeller og vanvittige horn!! Siden disse hadde HORN var de selvsagt livsfarlige kuer – og i min bok nesten det samme som en okse. På samme måte som skumle hunder i Lillomarka LETT blir ulver på bloggen min.

Så da løp jeg litt opp og ned da. Mest opp selvsagt. Slik blir det alltid samme om jeg starta samme sted som jeg slutta. Tipper 80% opp og bare 20% ned.

Sentrum var ganske lite. Par cafeer og to råttene supermercados var egentlig alt “byen” hadde å by på.

Men det var masse småveier og fine trær og utsikt og sånn da. Så da var jeg egentlig fornøyd med turen jeg altså i Mochique.

Sånn circka var gatene der. Registrer også at jeg begynner å bli veldig grå i håret på sidene. Dette er grå hår som kommer av at jeg tenker på så mye rart når jeg er ute å løper =) Akkurat nå funderer jeg på hva som egentlig har skjedd med det bildet over her fordi det er noe “bugs” på undersiden av bildet. Akkurat nå ble jeg litt gråere også.

Uansett. De neste dagene dro jeg ned til stranda.

Der var det mange som solte seg. Det som var litt fasinerende med dette bildet her var den stolen han har hodet sitt på. Jeg har aldri sett noe lignende. Det er en liten miniatyrstol som man kan klappe sammen. Tenk at det finnes et marked for HODESTOLER. Ikke så den noe god ut å ligge på heller. Men han her var storfornøyd han altså.

Så neste dag så dro jeg til et nytt sted. Men der var det ikke noe strand. Men det var masse folk som hadde strandutstyr på kaia og de solgte biletter. Så da regna jeg med at det var noe ferje slik som på Hovedøya i Oslo så jeg stilte meg i kø jeg også.

Og det var det vet du! Så da gikk jeg ombord uten å vite hvor vi skulle eller hvor lang tid det ville ta.

Det tok ikke mer enn 20 min før vi kom til et lite øysamfunn med kjempevakre strender. Det var veldig langgrunt der. Så jeg tok sekken over hodet og vasset fra den ene stranda og ut på en anna strand som lå litt lenger ute som en liten bonusøy. Der fikk jeg ligge nesten alene. Det var en anna familie 100m lenger bort som kom dit med egen båt.

Her lå altså jeg. Så ser du liksom stranda som jeg vasset fra på andre siden.

Har vært en bra ferie – men utrolig deilig å komme til Oslo også. Det er mye artigere å løpe i kjøligere tempraturer i Oslo med masse folk man kjenner enn å løpe i varme portugal. Jeg ser dog et kjempepotensiale til å trene i portugal i vintermånedene. Det er sikkert derfor så mange reiser dit for å løpe også!

Helt til slutt kommer en link til en helt ubetydelig video. Jeg filma 5 minutter mens jeg kjørte bil og kjørte i fort film – egentlig for å se åssen det ble. Synes spesielt siste minuttet ble litt artig siden det ser nesten ut som et sånn bilspill på playstation.

http://youtu.be/c7qfVmcglDU?hd=1

Nå blir det litt løpekos igjen i Norge og neste mål er Drammen Halvmaraton! Dette gleder jeg meg skikkelig til å håper på ny 5km pers. 10km skal passeres under 40 minutter så fra 12 og inn så får vi se hva som skjer. Men det blir nok morsomt! Vet om flere som kommer til å sikte seg inn på 1:25 så har nok noen rygger å titte på der. Skal du løpe drammen? De har 10km også.

9 har gitt Tommel OPP!

Posted in Løping | 16 Comments

Sagres

Posted on 21 August 2011 (18:14) by Espen

En av løpeturene jeg gleda meg til var å løpe i Sagres. Jeg parkerte bilen litt utenfor og rulla nedover en fin asfaltstrekke til jeg kom til fortet.

Vi som liker å løpe har en enorm fordel når vi er ute på tur – fordi man får med seg så mye. Aldri sett så mye jeg som etter jeg starta å løpe.

Små nydelige strender dukket opp på asfalt stripa jeg løp og destinasjonen – vel det var …

Ifølge Wikipedia så er dette “This cape is the southwesternmost point in Portugal. It forms the southwestern end of the E9 European Coastal Path, which runs for 5000 km (3125 miles) to Narva-Jõesuu in Estonia. Approximately six kilometers from the village of Sagres, the cape is a landmark for a ship traveling to or from the Mediterranean. The cliffs rise nearly vertically from the Atlantic to a height of 75 meters.”

På kartet her så er det altså der du ser det “2″ tallet i hjørnet av portugal. Så langt det går an å være på tuppen var altså destinasjonen for løpeturen.

Som du ser er asfaltstripe ut til dette punktet en fryd å løpe på. Kilometer på kilometer med ganske flat asfalt. Legg merke til “sykkelstien” på venstre side. Det er en del av en sykkelrute på over 200km (eller en ultraløperute?) som går via hele algarvekysten. Det var nedtelling pr km frem til det ytterste punktet. Under ser du kart over sykkelruta som er over 200km tror jeg (uten at jeg gidder å google)

Det var flere som lot seg imponere av en halvgammal nordmann som løp med drikkebelte mot destinasjonen fordi det var flere late tursiter som hoia og heia fra bilvinduene da de suste forbi. De kom nok frem litt før meg – men de fikk neppe tid til å ta en titt på landskapet slik som jeg fikk!

Da jeg kom frem.. Vel, det var ikke så himla mye som skjedde der. Men de solgte ivertfall vann. Så da fylte jeg opp kroppen med litt edle dråper før jeg løp mot Havna i Sagres igjen.

Denne turen ble et høydepunkt av de turene jeg har hatt her nede. Alt dette skjedde i går. Akkurat nå har jeg forflyttet meg fra kysten og inn og opp i landet. Jeg befinner meg nå på et ekstremt kupert sted som heter Monchique.

For de som følger mobilbloggen har jeg allerede lagt ut noen bilder der – men jeg får ta en oppsummering av det senere. Er ivertfall veldig kupert og utrolig flott i Monchique. Eneste ulempen er at hotellet jeg bor på – som minner litt om et norsk fjellhotell ligger 1,5km med bratt stigning fra sentrum. Det blir dermed litt bonus trening etter å ha konsumert litt lokalt øl – som faktisk er veldig bra!

11 har gitt Tommel OPP!

Posted in Løping | 7 Comments

Algarvekysten part 1

Posted on 19 August 2011 (19:46) by Espen

Hei og hopp! For et paker uker siden da jeg og sjefen fant ut at jeg skulle ta ut litt ferie stakk jeg inn på Norwegian sine sider for å se hvor det var billig å fly! Algarve var billig! 700-800kr t/r – og nok en tur ble sånn halveis planlagt.

Halveis? Vel.. Here´s the deal. Jeg liker ikke planlegge så mye, men noe hadde jeg da planlagt. Omtrent 12 timer før avreise bestemte jeg meg for å reise (kunne alltids driti i det og fått igjen skatter og avgifter) og det var da jeg booka leiebil.

Tut tut! uansett. På flyet satt jeg ved siden av ei dame som hadde jobbet i Norwegian OG som bodde i portugal store deler av året. Nettopp på Algarvekysten. Samme destinasjon. Hun var veldig nysgjerrig på hvor jeg skulle. Jeg fortalte jeg skulle flere steder.Jeg hadde nemlig booka hotell for nesten hele turen. Fire dager ett sted to dager et anna sted. OKAI! “Hvor da?” Lurte hun på .. Og det var egentlig da det slo meg at det kanskje er litt merkelig å reise på tur til Portugal og ikke vite hvor man skal, men det var sannheten. “Jeg har lagt det inn på GPSen” sa jeg. Hun synes det var litt rart.

Stedet jeg bor på er kjempelite. Men det var også kjempebillig. Faktisk er det eneste hotellet i fiskelands”byen”. Her er et bilde fra terrasen. Men til 50 euro natta med god frokost var dette et scoop! Jeg har jo tross alt bil!

Kvelden jeg kom så tok jeg en kveldsjogg. Beina mine var helt fantastiske etter flyturen. Jeg utforska overalt for å sette meg inn i de lokal fasilitetene. Jeg fant også ut at BURGAU hvor jeg bodde var så øde som jeg trodde i hver retning. However, jeg fant en engelsk pub langs veien bare 700m fra der jeg bodde. Hadde jeg ikke løpt hadde jeg aldri funnet denne. Jeg fant også ut at

1) Mørket kommer jævelig fort
2) Det er ikke gatebelysning
3) Det var tydligvis en del reflekser på klærne mine fordi bilistene så meg laaang vei. No worries!

Kl 7 dagen etter løp jeg mot Lagos og endte opp i Luz. Flott asfaltstripe (jeg liker jo best det) med mye spennende å se på.

Det var ikke så varmt om morningen (kanskje 18-19 grader?). Faktisk er det grisekaldt om natta så jeg må kle på meg (er ikke dyne der – bare laken)

Jeg har løpt på klippene i Luz. Jeg har sett at mange skraverer inn ting og tang med stein i stein.

Hadde jeg hatt kjæreste hadde jeg gjort det samme – men det slapp jeg heldigvis!! Tid spart! Tid tjent!

Også må vi jo selvsagt ha et “syden” bilde også.. Ingen på stranda enda.. Fordi jeg er earlybird vet du! Eller pensjonisten som flere kaller meg =)

Jeg har hatt syv løpeøkter på fire dager. Den ene dagen holdt jeg på å daue av å ligge i sola og grille bacon – så da fikk jeg den enormt gode ideen om å kjøre bil til Laos (lå inne på GPS) og løpe intervaller på bane da det var som varmest! I bilen stod det +36 men jeg tror det var feil – tror det var max 29-30. Men det ble bare en halvyasso økt. Dvs fem drag 800m med 400m joggepause. Utrolig nok var farta ned mot 3:33 tempo på det raskeste (2:49)

Så på veien til Sagres så fikk jeg øye på en fin kirke og noe grusveier så da ble det ikke Sagres denne dagen. Dette måtte jo utforskes!

Igjen var jeg så lur og løp på det varmeste. Det var helt crazy. Jeg tenkte kanskje jeg kom til å besvime langt oppe i ødemarka.

Denne veien gikk visstnok 23km til ett eller anna sted. Men jeg hadde ikke med meg vannforsyningene til dette i dag.

Derfor fant jeg ut at det var kulere å ta litt pauser i varmen for å ta actionbilder av sprutende sten!

Men jeg fikk løpt litt også! Samma om jeg har hatt syv økter på de siste fire dagene så har de ikke vært altfor lange. Vanligvis løper jeg jo økter på 15-30km når jeg er ute, men har blitt en del kortere denne gangen – så blir sikkert en vanlig 100km uke igjen.

Men jeg er jo tross alt på ferie! Ikke sant?
I mårra prøver jeg igjen og løpe fra Sagres. Kanskje kommer det en DEL to av turen senere. Enda fire løpedager igjen her nede.

14 har gitt Tommel OPP!

Posted in Løping | 9 Comments

Malmø Halvmaraton

Posted on 14 August 2011 (14:33) by Espen

Det var egentlig ganske tilfeldig at jeg fant ut at jeg skulle løpe Halvmaraton i Malmø. Greia var at jeg måtte ta ut litt ferie fra jobb, jeg var litt sugen på å løpe en konkurranse igjen etter en særdeles dårlig sommersesong – så hvorfor ikke sjekke ut Malmø?

Fant billig flybilletter til københavn og to dager på hotell for 400kr pr natt er jo så og si gratis. Malmø Halvmaraton er et nytt løp så det var første gang det ble arrangert i år. Byen er jo paddeflat så jeg forventet en lettløpt løype – og det var den virkelig!

Kanskje ikke helt optimalt å dra klokka 0430 om natta til Gardermoen og løpe halvmaraton 11 timer senere – men det gikk ganske greit igrunn. Været i Malmø var ganske bra. Det var kanskje 20 grader og overskyet. Det blåste også ganske heftig – men det synes jeg er helt fint fordi det kjøler meg ned. Synes det er mye værre med varme enn vind.

Planen i dag var å løpe uten å vite hvor fort jeg løp. Planen var også å gå ut ganske hardt – helst første 10 på under 40. Jeg har alltid et mål om sub 1:30. Har jo hatt de siste 11-12 halve under så må jo fortsette med det.

Jeg lappa hver 5km og i ettertid ser jeg at jeg løp tidenes positive splitt. Starta første 5 på 19:20 og passerte 10km på 39:52. Etter 12km justerte jeg ned tempo i et mer komfortabelt tempo da jeg skjønte jeg ikke ville klare å opprettholde 4 blank tempo.(altså pb tempo) Da var neste mål sub 1:30 og det gikk jo ganske greit.

Misforstå meg ikke – det er klart det var slitsomt. Men jeg føler jeg hadde samme “intensitet” hele veien. Altså at 19:20 på første fem føltes på samme måte som 22:30 fra 15-20km hvis du skjønner.

Patrik ovenfor persa og vi løp sammen over målstreken på 1:27:39.. Etter 19,5km kom han dundrende forbi meg og skrek “Kom igjen nu Espen, nu kör vi!” ..

Ja – så da gjor jeg det da. Økte farten fra 04:30 til 4 blank igjen og jeg ble egentlig litt sjokkkert over hvor greit det egentlig gikk. Siden jeg ikke kunne få noe negativ informasjon fra klokka så synes jeg løpet var supert og hadde ingen negative tanker og god løpsfølelse hele veien. Synes også beina var helt supre i dag tiltross for langt fra pers. Neste halvmaraton så skal jeg løpe med “klokke” igjen så jeg har koll på kilometertidene.

Åhh! Tror du jeg skvatt eller når jeg dro inn på sidene til de som fotograferte fra løpet. Der hadde de tatt frem noen utvalgte bilder som de hadde blåst opp på siden – akkurat som bildet over av meg. Man skvetter litt når man pryder hele websiden.. Litt rart de ikke spurte om tillatelse – men la gå =) Var jo noen andre på bildet også da – men det er jo jeg som er blikkfanget lissom.

Johan sprang forbi meg etter 4km og han persa voldsomt. Gikk fra 1:28 til 1:22 og han har bare løpt i ett år! Sykt imponerende! Så da ble det den obligatoriske banketten da. Jeg hadde på meg tidenes bankett trøye da.

Løypa var veldig lettløpt og høyeste punktet traff man etter 9km eller no. Da var du hele 15m over havet eller var det 11m? Den lille som var av “bakker” var så svale at det knapt kan kalles noe bakker. Det minte meg egentlig veldig om et hollandsk løp det her. Det var vel 2300 startende eller no og jeg og Patrik kom på 40/41 plass hvis jeg ikke husker feil. Løpet gikk på mye gangstier og det var litt svinger her og der – men likte det godt alikevel. Det var jo flatt OVERALT. Ikke synes jeg vinden var så ille som mange andre heller. Klart man kjenner 7ms/8ms vind – men jeg hadde forventa mer motvind enn det var – og den fikk vi jo på slutten også.

Obligatorisk på løpeturer er jo sightseeing “dagen derpå”. Derfor tok jeg meg en tur rundt i Malmø etter frokost. Dette er faktisk en virkelig flott by. Dessuten en perfekt løpeby.

Jeg fant slottsparken med vindmølla.

Innbydene hjørnebutikker som tydligvis solgte kaffe og ferske boller.

Nord Europas siste skrik av et Kino anlegg!

Neida, faktisk var det veldig fint i Malmø – og det var sjeldent du så noen slike nedtagga butikker.

Et lite bilde fra stortoget?

Når man er på sigtseeing tur så ser man mye rart. Her her var litt spesielt. Tråkkesykkel med to hunder bindt bakpå. Kreativ måte å lufte hunden på.. Virkelig!

En anna ting som jeg blir litt fasinert av. Som også finnes i Oslo og andre byer er slike marked hvor folk selger søpla si. At det er et marked for å kjøpe og selge søppel for 10kr. Heldigvis hadde jeg glemt lommeboka.

Helt til slutt avslutter vi med plakatmannen. Det som er litt fasinerende utenom at han går rundt med et stort skilt på ryggen – er at han har med seg tre hunder. Riktignok så reklameres det mot lopper og löss for hunder. Men er det nødvending og ha med tre hunder for å illustrere at de ikke får loppor? Er hensikten at vi kan ta en titt på dyra for å inspisere? Dette forblir et av helgens store uløste mysterier.

Etter over 30km de siste 18 timene er det egentlig ikke så mye anna å gjøre enn å finne seg en stol og planlegge resten av hviledagen.

19 har gitt Tommel OPP!

Posted in 20km-30km, Løping, Løpsrapport! | 10 Comments

Risørferie!

Posted on 7 August 2011 (20:46) by Espen

Pappa bor i Risør. Vi hadde bra vær fire av seks dager – og det er jo KANON til å være Norge? Faktisk vil jeg påstå at det er en måneds sommervær. Alt dette får jeg på en uke?! Heldig!

Bildet over er tatt fra hagen til fattern på en dag med litt dårlig vær. Sist uke jeg hadde fri hadde jeg masse planer – men da var jeg syk. Dessuten var det drittvær.

Hadde jo planer om å løpe en del her nede, men det ble ikke så mye som planlagt.

Reiste nedover Mandag og starta uka med en liten Yasso800 økt på stovnerbanen i 3:40 fart. Så kjørte jeg til Risør og avslutta med en liten kveldsjogg der. På morningen så løp jeg med storebror Rune. Bildet over er tatt på en liten bru. Det som er litt kjedelig med Rune er at han ALLTID skal løpe 5km – og at han skal “perse” hver gang han løper. Derfor blir han liggende i et 04:30-04:45 tempo som jeg føler er altfor fort når man skal løpe morgenjogg! Slitsomt!

Derfor ble det mye bedre på slutten av uka, når Ane og Lars også kom nedover. Da fikk Rune løpe alene så løp vi i baktroppen og koste oss i 6:++ tempo i sola istedenfor. 1,5km før økten var ferdig fikk vi til et bad også.

Det var digg. Men siden det ikke ble så mye løping som planlagt så ble det mye av andre ting. Det ble mye soling. Så ble det en liten båttur.

Siden jeg ikke kan å svømme så hadde jeg selvsagt med meg Atle And. Atle And er en fin kar og tar vare på meg når jeg bader.

Eller det er kanskje ikke noe and? Hodet ser kanskje mer ut som en dinosaurus. Halvsøstra min er i bakgrunnen. Hun var med på noen løpeturer i fjor, men valgte heller å sove lenge om morningen i år. Godt valg!

Men utenom å bade, sole og ta latterlig bilder av seg selv så ble det også en god del spising. Greia er at fattern er så god til å lage mat, og vi sitter så lenge til bords at man bare spiser sånn ca alt for mye. Derfor blir også disse samlingene våre også kalt CHUBBYCAMP. Noen drar jo på TrainingCamp. Vi samles på ChubbyCamp. Sånn kalorimessig så har jeg ivertfall fått et mye større inntak enn planlagt – så kan jo oppsummere at det var veldig velykka ivertfall!

Det har egentlig vært en veldig bra ferie. Jeg dro også til Grimstad (55min med bil) for å løpe ukens tempoøkt som ble 10 000m på bane. Dette var nemlig nærmeste bane. Riktignok hadde de en “bane” på Risør også. Den var av grus, uten streker og hadde masse vann overalt. Vet at det finnes en grusbane i Arendal også (som IK GRANE bruker?), men Grimstad var bare 10min ekstra.

Da jeg ankom banen så var det en ivrig Pappa i singlet der som trente dattern sin. Han lurte på om jeg skulle løpe langintervall, men jeg responderte at planen var en 10 000m. Han lurte selvsagt hva jeg skulle løpe på – og jeg slang ut 40min som var målet. Deretter gav han meg masse skryt fordi jeg orka å løpe 25 runder.

Bare etter 2-3km så håpet jeg at han pappaen snart skulle pakke sammen stoppeklokka og dra hjem. Jeg hadde ikke lenger noe lyst å løpe noe 10 000m og vurderte å gjøre om til langintervaller. Men etter alt det skrytet kunne jeg jo slettes ikke det. Jeg hadde jo bare stått der og tatt imot i min Stockholm Maraton tshirt.. Jeg løp og løp… Runde 7.. Runde 11.. Nå må han vel snart stikke vel? så bryter jeg på 5km..Så kan jeg heller løpe 2x5km.. Men neida, så starta han å heie istedenfor… Når jeg kom på 7-8km og han enda ikke hadde dratt så tenkte jeg at .. jaja.. får jeg fullføre de greiene her. Resultatet ble 39:52 og det ble jeg meget fornøyd med. Lå noe bak skjema men klarte å ta inn 15 sek siste 800m.. Igjen fikk jeg en bekreftelse på at “alt ligger i hue”.. Ivertfall mye.. Men av og til skulle man tro det ikke lå noe i hue i det hele tatt når man driver og surver slik hver gang man kommer ut av komfortsona.

Jeg har vel snitta ca 100km siste 5 ukene og denne uka her endte jeg opp på 84 tror jeg. Litt mindre enn planlagt men jeg følte ikke for noe mer – så da ble det ikke noe mer. Enkel treningsfilosofi ikke sant?

Neste uke blir en hvileuke. Planen er å løpe kun ca 30km før jeg løper Halvmaraton i Malmø 13 August. Siden jeg løp under 1:30 for første gang i fjor har alle halvmaraton etter dette gått under. Det har blitt en del av de også. 10 stk? Uansett, jeg skal under 1:30 denne gangen også.

Planen ellers blir vel å gå ut ganske hardt – og jeg vurderer faktisk å løpe uten klokke. Det er bare et forstyrrende element har jeg funnet ut. Eller å løpe uten noe særlig info på displayet. Nå spørs det jo litt på været også da. Synes ivertfall at ting har begynt å løsne litt etter ganske mange tunge måneder med varierende form.

Planen for neste uke blir derfor – Mandag 4×1000 4×400 kontrollert med liten oppjogg. Tirsdag Fri. Onsdag SRM 1 runde – helst på under 12:15 (3,25km) så litt oppjogg/nedjogg. Torsdag fri. Fredag en liten 5km morgentur i Maridalen hvor jeg løper de siste 2,5km i halvmaratempo / 10km fart. Lørdag kl 1500 raceday!

Espen, Lykke til!

12 har gitt Tommel OPP!

Posted in Løping | 4 Comments

En løptetur i Italia!

Posted on 31 July 2011 (23:23) by Espen

Skulle ønske det var jeg som hadde vært i Italia – men det er det ikke. Men lillebror og Ane har vært, så derfor har de laget et lite reisebrev i kjent mosjonisten stil. Mange bilder og ikke så mye tekst. Da gir jeg ordet til reisefølget…