Hææ? Du lurer kanskje på om bildet er Photoshoppa siden du ser jeg løper med startnummer i skauen. Jeg er glad i skauen, men liker ikke å konkurrere der. Her er det noe som skurrer, la oss gå tilbake til Drammen Halvmaraton.

Jepp, det var egentlig Drammen som gav meg en liten vekker. Jeg åpna i en fart som ville gitt med 1:24 og kom inn med halen mellom beina på over 1:33 ett eller anna. Greit nok det, ikke første gang jeg har levert dårlig. Det som skremte meg litt var at jeg følte at jeg IKKE hadde distansen inne heller..  Ikke bare det – men jeg skulle løpe Frankfurt Maraton om 6 uker. Vel, jeg vurderte å drite i hele turen egentlig. Var ikke noe motivert for noe maraton, dessuten var det uansett “bare” et backup maraton hvis sub 3 i Rotterdam skjærte seg. Nei, løpe løp var dritkjedelig og maraton er altfor langt!

Det var egentlig innstillingen, helt til jeg tenkte meg litt om. Så bestemte jeg meg for at jeg SKULLE løpe Frankfurt alikevel. Det må da være mulig å nyte et maraton i utlandet uten å gå for pers. Jeg ble faktisk ganske motivert av å sprekke i drammen. Så allright, da skal jeg gjøre det MEST mulig komfortabelt for meg selv. Løsning -> TRENE MER MENGDE!

Jeg hadde nemlig sett at jeg har slurva litt med mengden i sommer.

Slutten av september løp jeg Oslo Halvmaraton som fartsholder og det var noe av det morsomste jeg har gjort. Det var kjempegøy!

Det er også derfor jeg ble med på Eggemomila. Etter drammen har jeg økt mengden til mellom 110-130km i uka fordelt på 5-6 dager (har som regel to hviledager) og tenkte at Egggemomila var en fin mulighet for å få løpt en “kvalitetsøkt” uten å tenke på tid. Jeg bestemte meg for å starte forsiktig og tiltross for tiden 41:40 synes jeg selv jeg leverte et knalløp! Jeg starta forsiktig og tok igjen folk hele veien. Endelig var det jeg som løp forbi “alle”, og ikke de som løp forbi meg. Det føles så konge! Faktisk bedre enn å løpe forbi biler i rushen som står i kø! Jeg avanserte i feltet hele veien og fant ut at det kun var en som hadde løpt forbi meg (etter feltet hadde satt seg). Ojj! Dette var utrolig moro!  Løpegleden var tilbake! Jeg har åpna så hardt i så mange løp at jeg hadde glemt åssen det var å være den som løp forbi.

Gleden Oslo Halv og Eggemomila gav meg gjor at jeg nesten ikke kunne vente til å løpe halvmaraton i Gøteborg idag. Jeg innser at det er sprøtt å stå opp kl 5 om mårran for å kjøre 60mil for å løpe 21km, men du verden og det var verdt det!

I går kjørte jeg den vanlig motivasjonsøkten min i Maridalen etter en hviledag. Jeg parkerer på hammern så løper jeg 5-6 km mot brekke (da får jeg motbakkene) så snur jeg og øker farten ned mot bilen. Gjerne i konkurransetempo og litt fortere på slutten. Kroppen føltes katastrofe, og det var da jeg visste at det kunne bli moro i dag! Skikkelig dårlig bein dagen før har jeg hatt før flere knallløp!

Forholdene i Gøteborg i dag var perfekte. 8-9 grader. Sol. Vind – men ikke altfor mye. Det var også kretsmesterskap i Maraton innbakt i racet tror jeg. De kalte det DM. Tipper det er distriktsmesterskap. Før start fikk jeg vite at vi ville ha medvind første 10,5km også snur vi og løper tilbake. Greit nok!

Planen var enkel, skulle starte ivertfall 15 sek treigere enn jeg pleier. Tror første kilometer gikk omtrent 20 sek treigere enn i Drammen (4:05). Allerede etter en kilometer startet jeg å avansere ganske bra i feltet tiltross for at jeg lå jevnt rett over 4.

Målet var å løpe under 1:30. Det MÅTTE jeg vel klare men en kontrollert start? Jeg ble overrasket over hvor mange jeg løp forbi de første 4-5 kilometerne tiltross for at jeg lå i jevn fart. Etter 7km kjente jeg på kroppen og jeg føltes bra. Kjente at kanskje magen ikke var HEELT på lag, så jeg droppa sportsdrikk og vann på alle veskestasjonene just in case. Eller tok en halv slurk vann og helte resten over hodet.

Da jeg passerte 10km på 40:02 var jeg egentlig fornøyd jeg. Jeg hadde hatt en så god følelse hele løpet at om noe skulle skje nå så var jeg på en måte fornøyd alikevel. I drammen ble det jo sprekk etter 7km. Hele veien mot vending 10,5km tok jeg igjen løpere men etter vendig så var jeg så sleip at jeg sakka ned farten for å få noen foran meg. Det var ganske mye motvind =)

Plutselig var jeg på 15km og jeg følte meg enda veldig bra. Kilometerne gikk litt sånn yoyo fra 3:53 i nedover til helt oppe i 04:16 i slakoppover med motvind. Etter jeg fikk en slik 4:16 tid stakk jeg fra gruppa og lå alene. Så lenge jeg lå under 4:30 var jeg happy jeg. Det var det som skulle til for å løpe sub 1:30 med den åpningen.

Men så ved 17km. Da ble det krise vet du. Helvetes magen var plutselig helt katastrofe og jeg vurderte å stikke til skogs. Så løp jeg noe til og kom inn i et boligområde og det gav meg egentlig litt panikk. Hva gjør jeg nå? Jeg hadde levert et løp jeg var fornøyd med så om jeg måtte ta en toalettpause gjor ikke så mye.. Men inne i et boligområde? IKKE OPTIMALT! (men jeg slapp med skrekken!)

17-18-19km var paniske og gikk på 4:16. Her ble jeg tatt igjen. Like fort som det kom – så forsvant mageproblemet og jeg løp neste på rett over 4blank og siste på 3:51 for å krype under 1:26 og få sluttiden 1:25:55. 90 sek unna pers men alikevel en tid jeg er veldig fornøyd med når man ser på hva jeg har levert siste halvåret. Det ble riktignok ikke negativ splitt i dag, men alikevel fornøyd med løpsopplegget.

Sjekk det koltbordet da! Gratis bakervarer, rundstykker, kaffe, bananer, medalje, sportsdrikk, cola – YOU NAME IT!

Jeg rørte ingenting pga magen=) Det med magen irriterer meg litt fordi jeg har det veldig ofte i løp og blir ikke bra igjen før dagen etter.

Det har vært noen tøffe uker med mye mengde og mye dårlig bein. Men jeg blir veldig glad når jeg ser hvilken utelling det gav i dag ift drammen. Selvtilliten er også på TOPP før Frankfurt – men det tar vel ikke lange tiden før jeg får noe mitt trynet og havner på jorda igjen =)

Vi har en del å lære av svenskene. Sjekk dette bildet og pilen. Hver eneste løper som løp DM hadde en lapp på ryggen hvor det stod klasse. foreks M 30-35 år. Da vet alle som løper mesterskapet at denne løpern er med i DM og løper i klassen 30-35år. Hvorfor i all verden har vi det ikke slik i Norge? Sjekk pila på bildet over så ser du.

Arrangementet var helt TOPP og solvikingarne har gjort en fantastisk jobb. Løypa var lettløpt og hvorfor ikke flere norske løper dette løpet her er et mysterium! Det er like stort mysterium som hvor bra kroppen min var i dag.

Bare en 110+km uke til og nedtrappinga til Frankfurt starter.

En ting er helt sikkert – harde åpninger gidder jeg ikke mer. Nå er det løpsglede som er IN hos mosjonisten! Så får heller klokka vise litt mer! Hytteplanmila neste! Det blir også kontrollert åpning og rett under 40. De har forresten fartsholdere der i år? Skal du?

Vi sees!

23 har gitt Tommel OPP!

Hvis jeg ikke skulle skrevet et eneste ord men valgt kun ETT bilde til å oppsummere Oslo Maraton 2011 hadde jeg nok valgt bildet over som Mari har knipset!

I år skulle jeg bare kose meg skjønner du. Ingen tidsjag eller løpe rundt med masse negative tanker i hodet. Jeg skulle prøve noe helt nytt og det var å være fartsholder!

Etter sprekken i Drammen var jo selvtilliten på bånn, så jeg var egentlig veldig glad når jeg fikk tildelt 1:55 tiden siden dette er en halvtime unna pers. På tbanen fikk jeg også laget meg et eget fartsbånd. Bengt mente alikevel at det var stor sjangse for at jeg kunne sprekke. Han har sett meg sprekke i kantina på jobb når det er halv pris på is. Plutselig er jeg kvalm og har spist fem pistasj sandwich.

Heldigvis var jeg ikke alene! Frode, Heming og Bengt holdt også følge. Frode var også 1:55 fartsholder. Bengt var litt småskada så han fant ut at det var mye bedre å ligge bak en 1:55 ballong enn en 1:30 ballong. Det første som slo meg i dag da jeg løp var alt jeg fikk med meg. Alt var egentlig veldig flott og fint. Dessuten var det morsomt å skulle løpe jevne kilometer også.

Gaute var også en av de som la seg bak ballongen. Han stakk riktignok av etterhvert men var såpass snill at han sto å venta på oss på Grønland. Da sto han der da og strakk ut leggen inntill en lyktestolpe! Snilt det da – vente på kjentsfolk! Han kom inn på 1:55:11 men det var ikke min skyld fordi jeg kom inn på 1:54:49 =)

Nytt for året var at løypa var lagt innom Grønland. Det var stas. Hun til høyre i bildet ser litt skeptisk ut. Grunnen til det er kanskje tilbudet på drikkestasjonen utenfor Choice Pub & Pizza. Der stod det en kar og prøvde å prakke på løpere akevitt og øl. Vi i 1:55 flokken styrte unna.

Her er de siste sekundene fra vi løp inn i mål. Både jeg, Bengt og Frode var alle enig om at dette var ett av de artigste halvmaratonløpene vi har løpt! Synes egentlig det har tatt seg opp med liv i Oslo også jeg. Likte også den nye løypa bra. Første veskestasjon var kanskje litt uheldig siden det ble så smalt der.

I målområdet fant jeg også Mari som hadde grunn til å smile. Hun hadde løpt inn til tredje plass på 10km og storebroren tok NM SØLV i sin maratondebut!

Bjørn Ivar fikk jeg ikke tatt noen løpebilder av samme om jeg prøvde to ganger. Han var rett og slett for rask! Han persa med 4 minutter tror jeg og løp inn til BRONSE på NM. Rett over 2:30.. Rått!

Vemund løp også hel i dag. Han leverte knallsterk løp i dag på noen minutter over 3 timer.

Det samme gjor Trond Hansen også! Leverte et knall løp og pera med over 10 minutter om jeg ikke husker helt feil.

Thomas viser tommel opp etter 30km og jeg tror han persa ganske bra også. Thomas ble jeg og Bengt kjent med på bislett i vinter da vi løp intervaller der. Klart når man løper 21 tusinger med 60sek pause på vinterstid blir det gode renter i banken =)

Rett foran Thomas kom Tero. Han leverte også et godt løp idag og så ganske fresh ut ved 30km. Jeg ser neppe særlig fresh ut på 30km =)

Øystein Ringnes i fint driv etter 30km.

Henrik og Ole Arne løper sammen 12 km før mål. Legg merke til Ole Arnes sko. Dette er en LIMITED EDITION av Adizero Adios. De heter “Haile Edition” og 2:03:59 er trykket på skoene. Flott sko! Henrik løper vel med fargefulle skyspeeds fra asics?

Harald debuterte på maraton i dag. Samme om han løp på en tid jeg aldri vil klare – så ser det ut på splittidene hans at han fikk det litt på slutten.

Bjørn Fretland var også på plass i dag! Han har det som tradisjon å løpe sub 3 marar i oslo. For anledningen stiller han også i en LIMITED EDITON av Adizero Adios skoene. Disse heter EKIDEN og er laget iforbindelse med “Ekiden Racing” i japan.

Populære maraton sko de adiosa! Her har du Frants Mohr i 2011 fargen av skoen.

Etter litt overtalelse ble jeg med på bankett etter løpet. Hadde tenkt å være “hvit” frem til 30 Oktober (Frankfurt Maraton) men det skar seg i går. Men jeg klarte en måned da – og nå skal jeg klare en måned til! På bankett traff vi også Øistein som løp sitt første sub 1:30 løp! Bra jobba!

Nå blir det mye mengde fremover igjen. Det blir stas!

Så er du fornøyd med årets Oslo Maraton?

8 har gitt Tommel OPP!