Ship o hoi! Det er midten av mai. Det er spådd godt vær og det er klart for årets tradisjon – Göteborgsvarvet. Vel, nå har jo ikke jeg løpt så mange år da, men fra jeg startet å løpe og frem til nå har jeg ivertfall vært med. Det ble min fjerde tur til Göteborg.

Vanligvis har det vært en Lillehammer gjeng som har reist til det store ukjente utland, men i år så backet de ut! Derfor ble det meg, Bengt og Frode som tok turen.

Frode har forresten samme kamera som meg. Slik ser altså kamera. Reportasje og flere bilder fra turen finner du på Frodes blogg!

Etter at NSB toget hadde havarert et par ganger kom vi oss til hotellet. Nå har også NSB “gratis internett” på togene sine. Jeg skjønner jo hvorfor. Hadde de tatt betalt for tjenesten hadde de fått mange tusen klager hos forbrukerrådet. Nok om det. Tanken er ivertfall god =)

Du lurer sikkert på om dette er kvelden før løpet? Neida. Dette bildet er tatt to timer før start. Bengt er skikkelig opplagt og gira før dagens store begivenhet. Han sprutet rett og slett av energi.

På vei til starten fikk han nesten opp øya også. Han må bare huske å ikke bruke opp all energien. Han skal prøve å gjøre sitt livsløp i dag – nemlig å løpe på 1:30 ! Frode i bakgrunnen med kamera.

Åhja. Inne på messa var det to på stylter. Artig for unga.

Jeg vet ikke helt om jeg hadde valgt å kjøpe meg stand på gøteborgvarvetsmessa for å selge ski midt på sommern. Men de hadde jo noe rulleski og da. Nå er det snart vinter folkens!!

Allright. Før start er det også tradisjon og henge med Hytteplanfolket før start. De reiser jo 50-60 stk. Siden startgruppene går fra kl 1330 til 1530 så er det alltid noen som sitter for å passe på bagger/sekker/jakker. Derfor kastet vi fra oss sekkene her. Tommy Støa i forgrunnen.

Okai! Da var det tid for siste bildet før racestart. Alle er ivertfall blide.

PANG! Racet er i gang!
Jeg la meg ut mot venstre fra start ……………. …. ….. ….. .. … og de siste 100m gav jeg alt og jeg spurta inn! Jeg stoppa klokka, kasta fra meg chipen til noen andre. Hoppa over gjerdet – løp bort til baggen. Dro frem kamera. Kasta meg på asfalten og lå klar.

Der kom første jeg kjente. Tero på vei inn til mål. Han hadde vært syk uka før så tok løpet som en koselig gjennomføring.

For andre var løpet ferdig 50meter fra mål. Han her kom seg ikke opp igjen av seg selv. Han prøvde vel 10 ganger men datt sammen som en sekk.

Men hjelp fikk han – så han kom vel seg til mål tilslutt. Jeg har sett det flere ganger folk som kollapser sånn 50-100meter fra mål. Jeg synes egentlig det er litt rart. Bare de minuttene jeg sto der var det en annen en som gjor det samme bare 200m fra mål.

Kari Langerud langer ut (omg! jeg kunne søkt jobb i VG/DAGBLADET med det geniale ordspillet der) mot en ny god sub 1:30 tid.

Når det gjelder ordspill i avisene. Det har blitt helt drøyt. Det virker som de har et knippe mennesker som bare sitter å prøver å finne på dette. Det er de samme folka som kjører den digre sola med solbriller som svetter når overskriften er “NÅ KOMMER SOMMERVÆRET”. Det er de samme folka som har 1000x nærbildet av FLÅTTEN og hvor utrolig livsfarlig den har blitt i år.

Hvis du har 3 minutter ekstra MÅ du bare lese denne saken her om ei ku og hvor mye forfatter misbruker ordspill. Det er helt krise!

http://www.sb.no/nyheter/heldigvis-ble-det-ingen-kulisjon-1.7211224

Her har du en flokk med randoms som kriger seg inn til sub 1:30

Tommy Støa leverte også et bra løp. Bare sekunder bak årsbeste i Haag.

Tomten var også på plass. Heja tomten!

Det var Pingu også.

Han her var kul vet du. Du ser det kanskje ikke så godt på bildet men når han starta å spurte så var kassa hans så langt frem at jeg tror han hadde tjent 4-5 sekunder på sluttiden hvis han hadde tapet chippen på brystet. (oj det var lang setning)

Så hvordan gikk det med de andre? Chistopher løp igjen et godt løp og leverte rett over 1:29. Tredje løpet på rad han løper sub 1:30 etter han gikk under for første gang. Der har han tenkt å bli også. Dette bildet og de to neste er tatt av kona Turid! Takk for bildene!

Bengt er utenfor komfortsona. Dette må dokumenteres. Dette skjer ikke ofte. Men det ble resultater også. Bengt sa han skulle perse og løpe på 1:30 før start. Sluttiden ble… 1:30:00. På sekundet. Grattis med PB og knalltid!

Selv gav jeg såpass mye på slutten at tunga hang utenfor munnen. Jeg har sett at raske og glade hunder pleier å gjøre det når de løper. Jeg bruker også tenna til å låse tunga slik at den ikke skal slenge frem og tilbake i ansiktet, på sidemannen o.l.

Frode leverte en tid rett over 1:30 noe han var veldig fornøyd med. Han har trent veldig lite distanse og mye 400m i det siste. Han var derfor veldig fornøyd med en så god tid i en så “hard” løype.

Meg og Øystein etter mål. Vi lå ganske tett med hverandre hele løpet, men jeg tapte 12 sekunder fra avenyen og inn (fra 17,5km). Øystein er sterk i løypa og sterk på banketten! Han pleier også å være med til Haag.

Kort oppsummert var Gøteborgsvarvet 2012 en kjempetur for oss alle tre. I år var det topp løpevær med 10-12 grader ved start. Sola kom først igjennom rett etter vi kom i mål. Da kunne banketten starte! Jeg følte meg kjempebra på oppvarmingen og fortalte Frode at jeg trodde jeg kom til å levere. Jeg hadde et mål om å løpe første mila på under 40 også ta løpet derifra. Det gikk veldig greit og lett. Det var kjempedeilig og kjenne at kroppen funka bra. At jeg kunne ligge å presse men samtidig ikke hate.

Etter løpet kunne vi nyte sola, parken og menneskene.

Vi gikk i gatene for å finne uteservering.

Vi fant – vi fant!

Uansett hvor man er i verden. Det er ingen som IKKE lar seg imponere av raske, svette konkurransesko med skrikende farger! Du ser det er kjærlighet ved første blikk. Tipper disse jentene løper varvet til neste år!

Mer om løpet kan du lese på kondis.no sine sider.

Hvis du skal reise bør du allerede NÅ booke hotell og melde deg på. Løpet blir fort fullt og det er særdeles vanskelig å få hotellplass etterhvert.

Et par dager etter turen fra Stryken fikk jeg en mail fra Jard og Bergsvein ang en fellestur de hadde kommet over på www.to500.no . Jaha, her kunne man bare møte opp – og slik ble det!

Vel fremme ble det en liten hilserunde. Vi tok nemlig toget fra Oslo S til Jessheim.

Det er kanskje litt sært å stå opp kl 7 på en Lørdag – ta toget til Jessheim for å oppleve at det er et drittvær med snø og sludd – for å deretter løpe til Oslo?

Nei, det er det ikke.

Løypa var egentlig 44km – men jeg hadde sett på kartet at vi løp rett utenfor der jeg bor etter 35,5km så planen var å hoppe av der.

Deler av løypa vi løp var på veibanen da det ikke er noe særlig gangstier de første titalls kilometerne.

Men det var ikke så mye biler heller så det gikk egentlig bra.

Som du ser på bekledningen så var det ikke akkurat samme sommerværet vi hadde på tirsdag. Men vi hadde heldigvis medvind om ikke annet.

Men omgivelsene kan jo være vakre uansett om sola ikke skinner.

Her har du Erik Nossum – mannen som har løpt Norge på langs. For han var vel dette bare en liten tur.

Kilometerne balla på seg og plutselig var vi på kløfta.

Gjengen delte seg litt etterhvert og her har du Sharon i flott driv frem mot fortroppen.

Av de som var med i dag tror jeg det bare var Kim jeg ikke visste hvem var. Det er han med capsen. Han satser også på Ultra og er medlem av Romerike Ultraløperklubb. Her avbildet med klubbkamerat Frants.

Etter hvert lysna det litt opp også. Nedbøren slutta og kunne sola komme frem?

Time will show! I mellomtiden settes en fot foran den andre mot destinasjonen.

Turen vi løp i dag er siste delen av Trondheim-Oslo løpet som går i sommer. De som er med på løpet kan da passere dette skiltet og se de har tilbakelagt 509km. Crazy!

Et sted på turen dukka det tydligvis opp en klubbkamerat i Romerrike Ultra for å slå av en prat og ta noen bilder.

Da tok jeg også noen bilder. Knips Knips!

Når vi prater om Romerike Ultra. Her har du tre av medlemene. Erik, Cecilie og Knut.

hmm. kanskje man skulle tatt seg en tur til Hamar? Nei, det ble Oslo i dette veiskillet.

Jeg er glad jeg hadde med meg noen som kunne veien. Ellers hadde jeg sikkert løpt feil mange steder. Jeg tipper turen var 44km på asfalt og 15meter på sti. Her har du et bilde fra stipartiet. Rene terrengturen det her!

Bergsvein og Kim vet at det snart er bollestopp på skedsmo. Det gleder man seg selvsagt til!

På statoil stasjonen på Skedsmo ble det inntatt masse kcal. Selv ble jeg sugen på en supershake!

Jeg prøver å drikke minst mulig sukker – men supershake med karamell og sjokolade hørtes fristende ut. Den var latterlig god. Konsistensen på den var nesten som en saus. Håper jeg ikke blir hekta på supershake. Isåfall må jeg løpe 40km hver dag.

Batteriene er fulladet og turen fortsetter mot Hellerudsletta.

Oj! Nå har nesten sola kommet frem også. Dette er siste delen med flatt parti før et par kilometer med stigning starter opp til Gjelleråsen.

Kim og Frants løper synkront bortover Hellerudsletta.

Vel oppe på Gjelleråsen så starter nedstigningen til Oslo. Jard, Kim og Bergsvein eier trondheimsveien.

Frants, Stibolten og Dørum har akkurat passert stovner og det er bare 10km igjen. Sola har også startet å varme.

Ved ca 35km passerte vi der jeg bor. Jeg følte meg så fresh at jeg valgte å bli med ti til. Jeg hadde nemlig bestemt meg for en premiering hvis jeg ikke hoppet av. Jard tok bildet av meg ovenfor.

Turens siste bilde ble tatt på brua på Bjerke. Broa jeg løper over hver gang jeg løper til jobb.

Vel fremme ble det litt uttøying, skifting til tørt tøy og “Takk – for – turen – prat”.

Så var det den belønningen da! Vel fortjent! Fire av oss stakk en tur på pub for å ta en øl før man stakk hjem. Det ble vel 44,2km med snittfart 5:30 for mitt vedkommende.

Hvis du lurer på om man kan få sakkosekker under øya av å løpe 44km så er svaret “ja, det kan man!”

Bergsvein hadde invitert til langtur i dag via facebook. Løypa som skulle løpes var Stryken-Sognsvann via “skogsbilvei”. Dette var en distanse som var estimert til 35km på forhånd.

Det var et utrolig bra vær og det var kanskje derfor vi ble så mange? Vårt tog var visstnok også det siste som stoppet på Stryken for sesongen. Snakk om flaks!

Vel fremme kom det litt info om forskjellig veivalg man kunne ta. Det var opp til en selv hva man ville gjøre. Jeg var bare klar for servering på Bjørnholt.

Full konsentrasjon før vi skal starte. Skjer tydligvis noe spennende på bakken?

Jard forteller at Bergsvein har deltatt i et løp ti år på rad. Siden han har gjort dette fikk han visstnok et askebeger. Da ble stemningen god!

Når dette bildet er tatt er det ca 35,5km igjen av turen. Vi var totalt 20stk

De første kilometerne holdt vi samlet.

Det var god stemning. Praten satt løst og jeg nekta på at lang tights og jakke var for mye klær.

Etter to kilometer måtte jeg bite i det sure eplet og fortelle Bengt at han faktisk hadde rett. Det var ikke vinter på Stryken.

Kjempeutsikt var det også!

Etter noen kilometer ble det dannet egene grupper. Selv valgte jeg selvfølgelig baktroppen.

Da har man mye mer tid til å nyte omgivelsene vet du!

Siden jeg aldri hadde løpt løypa før var alt helt nytt og ukjent for meg.

Det skulle vise seg å være lurt å legge seg i samme gruppe som Bergsvein. Han visste nemlig hvor vi skulle. Det visste IKKE de 10 andre som lå i fortroppen. De løp feil og fikk 7km på snø og is som bonus istedenfor flotte skogsbilveier som vi hadde.

Sånn circa etter 22km kom fortroppen og vi inn på samme vei igjen. Vi avtalte å møtes på bjørnholt til kaffe, vaffel, skolebrød. Mobiltelefon er lurt!

Bjørnholt leverte! Deilig sol. Solo. Vaffel.

Gunnar har fått tak i en delikatesse. I bakgrunnen er Bengt og Anders på vei for å kjøpe inn sine forsyninger.

Bjørnholt er kjent for å ikke spare på melisen.

Jard går ALL-IN og velger kaffe, vaffel og pepsi! Alt var sikkert til han – tror du ikke?

Egentlig kunne jeg bare blitt sittende på Bjørnholt i sola. Men det var jo 11 km eller noe igjen.

Så da tok vi med oss hunden til Jard – som hadde funnet et hyggelig selskap – og løp videre ned mot Sognsvann.

Farten gikk litt opp så det var tydlig at varene på Bjørnholt ikke var sukkerfrie.

Passer godt med denne tskjorta siden vi løp deler av trasen i dag!

Her er forresten for-fortroppen ved Johan, Hanne Mette og Anders. Dette var vel de tre eneste i gruppen som løper 10ern på 35 tallet – og var kanskje ikke så rart at de lå sammen og banka kilometertidene litt raskere enn oss andre.

Ikke mange kilometerne igjen til Sognsvann nå. Jard, Borghild og Bergsvein.

Jeg hadde KUN ett mål med å komme ned til Sognsvann siden jeg ikke hadde spist noe boller eller vaffel på Bjørnholt.

Jeg skryter jo voldsomt om dagen om hvordan jeg har kuttet ut å spise “sukker”. Derfor er det jo fantastisk at jeg starter den nye knallharde måneden mai med en sprekk! Men – 36km i sola – da er det lov!

Jeg kommer til å oppdatere litt fra løp, langturer og invitasjoner til fellesturer fremover her. Men jeg kommer ikke til å oppdatere like hyppig som før Boston Maraton. Lover å bruke den oppsparte tiden til løping! =)

Flere bilder fra turen kan du forresten se i Jards fotoalbum HER!

Takk for turen i dag! Ble knall!

PS! For daglig bloggoppdateringer fra “alle” norske løpeblogger
sjekk ut den nye siden til Frode – http://www.runners.no/

28 April 2011. En varm vårdag i Oslo. Noen har allerede startet banketten før klokken ble to. Øl skylles ned i sola på uteserveringene langs karl johan, mens 9000 andre feststemte løpere varmer opp i sentrumsnære sidegater.

Jeg må si jeg var litt misunnelig da jeg så dette. Alt til sin tid Espen. Du skal få lov å drikke øl etter 10 flotte kilometer i Oslos gater. Det var det jeg fortalte meg selv.

Før start traff jeg mange mennesker jeg kjenner. Som du vil se på bildene – de fleste er glade. Selvsagt er de glade – enten skal de løpe eller så har de løpt. At løpere er så sure er bare en dum myte de som ikke løper har funnet på. Det stemmer ikke ivertfall. Mari smilte før start og sikkert enda mer etter hun fullførte løpet. Ny PB på 37 tallet kunne hun ta med seg hjem til Lier.

Det var mange som spurte meg om formen var bra. “Formen er dritbra” kunne jeg respondere. Jeg var utrolig gira – og jeg var ærlig. Formen føltes veldig bra. Jeg hadde trua på et skikkelig bra løp! Da Nina skrek til meg før jeg gikk inn i startblokken skrek jeg tilbake at dette kom til å bli et KNALL LØP!

Her har du forresten Harald og PC før start. De prøver å få med seg 800m løpet. Men det var jo over før det hadde starta nesten.

Formen var riktignok ikke bra for alle. Det var veldig mye forkjølelse og sykdom i år. 95% av de jeg prata med hadde vært syke, var syke eller hadde fått trent dårlig. Jaja! Flaks at jeg var en av de få som var i knallform og feberfri!

Før start traff jeg også en av de 17 stk norske som løp Boston Maraton i år. Siden vi hadde samme AWESOME jakka – fikk jeg Frode til å ta et bilde av oss. Jeg spurte han åssen det gikk i Boston og han svarte han kom inn en time senere enn planlagt. Bra det ikke bare var meg som sleit med varmen for to uker siden =)

(Når man løper sentrumsløpet på 31:27 har man lov å ha på raske solbriller før start. Bra løpt Gramstad!)

Da starten gikk følte jeg meg ekstremt lett og fin. Noen hundre meter etterpå kom jeg på hvorfor jeg ikke er så veldig glad i Sentrumsløpet. Bakken opp til slottet. De første kilometerne synes jeg var litt tunge. For en “flatløypespesialt” (som Jan Olav kaller meg) synes jeg dette var vel mye stigning – ja – de kunne fint ha døpt om løpet til SentrumsMotBakkeLøpet for min del. Men det er jo egentlig ikke så mye bakker da. Det er bare jeg som synes det er så vondt å komme opp i puls fordi det er ukomfortabelt. Som Bengt ville sagt det – IKKE OPTIMALT!

Du har sikkert lurt på hvem som lager de gode repotasjene og  tar så mange bilder på www.kondis.no ? To av medarbeiderne ser du på dette bildet. Det er gutta med de skikkelig kameraene. Heming til venstre, Runar til høyre. Frode tar fine bilder han også da. Han bruker samme lille kamera som meg – Canon S100.

I Frognerparken kom Hanne Mette (midten i bildet) som ei kule forbi meg. Hun hadde nok startet litt bak i feltet og løp inn på 35:26 som ble fjerde plass og PB med to minutter. WOW! Marte til høyre løp sin første 10km og leverte sterke 40:13. Hun ante ikke sluttiden etter løpet da hun ikke løp med klokke. Resultatlista juger ikke. Knallbra løpt av SK Vidar jentene!

Ja. Det var vel rundt 4km det ble litt krøll for en del løpere også. Kilometerskiltet kom altfor raskt. Faktisk 250m for fort. For de som ikke løp med GPS klokke så fikk de en vanvittig god kilometer tid her. Det betyr at alle tidene resten av løpet ble litt feil.

Selv hadde jeg kun et fokus og det var å prøve å løpe sub 40. At jeg ikke var i nærheten av 2010 persen gjor egentlig ingenting. Det var jo så bra liv ute i løypa.

For første gang synes jeg Bygdøy Alle også gikk greit og løypa var ganske lettløpt fra 5km og inn.

(OSi hadde også mange løpere på plass i dag. Her har du RIK og FINN før start)

Siden kilometerskiltene kom altfor tidlig fra 4km og videre var jeg egentlig veldig spent på om løypa ville være for kort. De fleste som ikke løp med GPS vil nok se at den niende kilometern var treg. Der ble nemlig “gapet” tatt inn og klokken viste presis 10km i mål.

Selv kom jeg inn på 39:21 og jeg er faktisk fornøyd jeg. Selvsagt kan man jo spørre seg om hvorfor jeg passerer 10km raskere når jeg løper halvmaraton – men jeg løper jo nesten bare halvmaraton i flate løyper og det er mer “my-cup-of-tea” enn variasjon i terrenget. Ifølge GPS klokka ble det også negativ splitt på nesten 30sek og DET må man ta med seg =)

(PC fisker etter noe leskende etter 10km i solfylte gater)

Så uansett om jeg var i KNALLFORM og løp med sko på 122gram så var ikke det nok til å sette noe PB i dag. Men det var en god nok tid til å ta noen øl på balkongen så da må man jo være fornøyd?

Dessuten, dette er det beste 10km løpet jeg har løpt siden 2010 tror jeg.

Men så mange PBer det faktisk ble i dag! Her ser du PB Hanne Mette veksle noen ord med Mr Waitz etter løpet.

Her har du flere PBer. OSi mannen her løp på 36:xx tror jeg? Første sentrumsløp og knalltid!

Mr Post har vært ute med skade men kunne alikevel kline til med et løp på 36 tallet. Ny PB og genial oppladning før Gøteborgsvarvet om et par uker. Dit skal jeg også. DET er FEST det!

Borghild er blid som ei sol. Hun løp sikkert PB hun også siden hun er så blid. Sånn i ettertid så lurer jeg litt på om han karen bak til høyre – Mr 4138 fant hvem han lette etter. Sikkert ikke så lett med så mange folk på Universitetsplassen.

Litt usikker om Thomas løp PB, men tiden var ivertfall 35:57. Jeg tror det er PB! Er det ikke Thomas? Christopher leverte 40:43 og satt pb. Ikke lenge igjen før han går sub 40 nå.

Nasrin løp PB. 44 blank. Flott tall! Grattis!

Vemund har ligget ganske jevnt med meg de siste løpene og i dag kom han inn bare et par sekunder etter meg. Det betyr selvsagt at dette er en sinnsykt rask og god løper!!! =)

Hansen leverer igjen. Løp sterk sub 3 i holmestrand for par uker siden og kunne levere et sterkt løp på 37 tallet i dag. PB!

Øivind fra OSi kunne ta seg en velfortjent slurk etter å ha satt… tipp.. PB i dag. 47 år og løp på sterke 36:53.

Guro til venstre løp sikkert PB hun også. Liv passet dattera mens typen var ute i løypa.

Tero til venstre safet inn på 37 tallet. For en gang skyld kunne jeg slå Maurits også. Det var stort! Han kom inn par sekunder etter meg. De tre kjekkeste guttene i hele sentrumsløpet samlet på ett bilde – hva er oddsen for å få til det lissom??

Tero var pacern til Gloria i dag. Samme om ambisjonene var 38:30 så kunne Gloria få med seg en tid på 37 tallet på CVen. PB!

De som er rundt meg er vant med å bli knipset bilder av. Frode bruker samme kamera og knipser løst og fast han også. Nå gleder jeg meg til å se bildene han har fått til i dag!

Anders var en god tilskuer i dag. Masse bra HEIAROP langs løypa. Siden han er en av de gladeste gutta i SK VIDAR fortjener han litt spalteplass. Ikke en partysvenske – men en gla’svenske.

Da er jeg spent på hva DU synes om løypa i dag? Ble det PB?! Ble det en fest?

Jeg er ivertfall fornøyd. Spesielt over startavviklingen i år. Synes dette var en fremgang både løypemessig og startavviklingsmessig for Sentrumsløpet.

Hvis de får kilometerskiltene på plass til neste år så blir det perfekt!

Et bilde av Cecilie – løpslederen i OSi synes jeg passer godt for å oppsumere Sentrumsløpet for 2012! Det ble en glad dag med mange glade mennesker!

Det er virkelig HURRA stemning litt bak i bildet til venstre også! Tror disse to vil levere bra på en eventuelt bankett i kveld!

Kos deg i sola – nå er det snart sommer og løpssesongen er i gang! Wohoo!

RESULTATER SENTRUMLSLØPET 2012 finner du her!
Reportasje hos KONDIS finner du her!

Ps! Det er en del som skal løpe langtur 1mai. ca 35km fra Stryken-Sognsvann. Mer info på kommentar 34 i kommentarfeltet.

Når man først er i NYC da så må man jo få med seg litt turist ting. Derfor stilte jeg meg i den lange køen for å betale 23 dollars, for å komme på toppen av Empire State Building.

Det gikk faktisk an å komme enda høyere opp, men det kosta 17 dollar ekstra.

Køen for å komme opp tok en time. Jeg var helt utslitt av å være turist så når jeg kom ned igjen så testa jeg heller puben som lå i bunn av bygget.

Sånn ja. Da ble batteriene lada.

Nede på 23street 5av (tror det var der) så fikk jeg øye på en hinsides kø. Sjekk bildet over da. Det synes kanskje ikke så godt men det ser nesten ut som Apple skal lansere et nytt produkt! Jeg klarte ikke å forstå hva de sto i kø for så jeg måtte spørre noen.

De skulle kjøpe burgere på den lille “kiosken” som heter Shake Shack som lå midt på plassen. SÅ god er vel ikke den burgern vel?

Synes en del av skiltene i NYC er litt artige. “Dont even THINK of parking here”.

Her oppfordres det til å ikke tute. Bare mens jeg venta på grønn mann kunne NYPD ha krevet inn 7000 dollars.

Allright! Lørdag morgen hadde jeg bestemt meg for å løpe igjen. Beina var veldig mye bedre enn de 5km smerte jeg hadde to dager før. Tok turen til Central Park.

Etter å ha løpt tvers igjennom parken omtrent fikk jeg noen til å ta et bilde av meg.

Utrolig mye løpeløyper og fine ting å så på i Central Park.

Plutselig var det en baseball bane der inne også.

Du kan løpe på grus. Du kan løpe asfalt. Du kan løpe egene joggerunder som er merket opp med egen “fil” for løpere. Her er det flere LOOPS man løper.

Det var vel en 50stk som hadde møtt opp et sted der inne for å nettopp løpe disse loopsene. Litt usikker hvilken joggegruppe det var. Uansett, jeg kasta meg med jeg da.

Så da løp jeg deler med et av teamene her også mens jeg snakka Boston Marathon med en annen herremann som også hadde løpt på Mandag.

Men det gikk i 5 blank tempo med den løpegruppa så jeg hoppa ut for å utforske litt mer.

Det var flaks – fordi jeg møtte på Mr Okinawa. Han drev med masse karate greier. Breathe in – Breathe out.

Jeg var også så crazy at jeg løp ut fra Central Park og inn i Riverside Park. Her skulle det tydligvis arrangeres et mosjonløp. Distansen er jeg usikker på men alle hadde lilla tskjorter med startnummer.

Da 22,5km var i boks så spaserte jeg 6km for å kjøpe noe sokker. Da var det bare å legge seg i sola og vente på at flyet skulle frakte meg trygt til Oslo.

NYC er en fin by men litt for mye stress,mas og folk for meg. Boston derimot – kjempested! Key West er nok stedet jeg har likt best i USA. Der var jeg i 2008.

Og hvis noen skulle være i tvil:

Da jeg ankom New York så var jeg litt sånn… OMG! Dette var ganske store kontraster fra fine og rolige Boston. For å slippe å reise så mye hadde jeg bestilt meg hotellrom omtrent så sentralt man kunne komme på Manhatten.

20 sekunder unna Rockefeller Center. 60 sekunder unna 5th avenue og 180 sekunder unna Times Square. Eneste som ligger litt langt vekk er Central park. Eller – det var ikke mer enn 600m dit da ifølge GPS klokka.

Jeg hadde ikke løpt en meter siden Boston Maraton på mandag. Jeg kjente lårene var utrolig støle og vonde. De første meterne var så mye smerte at det må ha sett helt latterlig ut, men jeg hadde trua på at en liten tur måtte til for å løsne opp.

Det var ikke en sky på himmelen i New York heller. Men det var nok ikke mer enn 21-22 grader i skyggen. Altså 10 grader lavere enn i Boston. Egentlig ganske deilig tempratur å løpe i.

Inne i Central Park ble jeg også vitne til litt av et show. Det var en treningsgruppe for MUMMY’s med barnevogn. Treningsgruppa var hopp, sprett, bøy og tøy mens man småjogget. Hun svartkledde til venstre var instruktøren og hun skreik som bare det. “COME ON MUMMYS!! USE THE STROLLER!!”.. Jeg bare lo og løp videre.

Klart når man er i Central Park måtte jeg få ei svenske til å ta et turist bilde av meg. Mens et tysk par sto for bildet under.

Det var veldig fint i Centralpark. Utrolig mange løpere. Nå fikk jeg ikke med meg så mye da fordi beina var helt katastrofe. Jeg måtte bare løpe på forfot for at det ikke skulle gjøre så himla vondt. Kilometertidene gikk på omtrent 7min på km. Det var max fart =)

Nøtteliten var også på plass. Knips Knips

Alltid når de filmer fra Central Park og New York så filmer man alltid den strekka her. Tipper du kjenner den igjen?

Johan fortalte meg i Boston at hvis man løp Philadelphia Maraton så var start/mål der Rocky løper opp i den trappescenene. Jeg fikk lyst til å løpe det maratonnet bare pga det.

Her er forresten en såpeboble USA size.

Skoa jeg “løp” med var de supersexy nye tempo4 skoa mine. Nei, det holdt massevis med 5km. Vi får ta en dag til fri og prøve seg på Lørdag igjen.

Kanskje jeg lader opp med enda en blodig biff. Denne biffen her var forresten helt AWESOME!

Eller så rusler jeg 100m til dette mikrobryggeriet. Noen som har noe tips til noe som er MUST å få med seg i New York før jeg reiser hjem på Lørdag?

En ting er sikkert. Kredittkortet her nede går varmt – og det eneste jeg kjøper er sivile klær. Kanskje det er håp for meg også =)

Ellers har jeg registrert at jeg ikke lenger er AWESOME som jeg var i Boston. Her i NYC er jeg bare en av mange gærninger som går opp og ned gatene med handleposer og stressende blikk.

Har du ikke fått med deg min oppdaterte Boston Maraton rapport med bilder så sjekk her!

Allright! 16 april 2012. Patriots Day i Boston. The annual 116h Boston Marathon er bare timer unna. Jeg var faktisk ikke så trøtt da jeg sto opp 5:26 på mandags morningen. Grunnen til dette var at jeg ikke hadde snudd døgnet, så egentlig var klokka 1200 norsk tid! Jeg tok en dusj (må alltid dusje rett før maraton – en del av ritualet) før jeg tvingte i meg to pastakopper fra toro og smatt inn i løpstøyet.

Med et smil rundt munnen ruslet jeg fra hotellet og opp til Parkstreet Station hvor de gule skolebussene skulle frakte oss til et lite tettsted på landsbygda som het Hopkinton.

På runnersworld forumet har jeg lest om denne bussturen. Det er liksom en AWESOME del av pakken. Du vet – alt i USA er awesome. Jeg har fått flere komplimenter disse fire dagene i Boston enn jeg har fått i mitt hele liv. Uansett, noe av moroa – spesielt hvis du reiser alene – er å sitte sammen med en annen awesome runner på bussen og snakke om løping i en time. Derfor frarådes “privat” transport til Hopkinton.

Jeg rusla som en av de første inn på den gule skolebussen og satt meg helt inn til vinduet. Der ble jeg sittende spent for å se om det var en AWESOME runner som skulle sitte ved siden av meg og prate løping en times tid. Jeg tittet ut av vinduet og med ett var bussen full.

Det var Leslie fra Minnesota som fikk gleden av å sitte ved siden av en nordmann som har norges dårligste engelsk. Men jeg tror hun skjønte det meste jeg sa ivertfall. Vi snakket løst og fast en times tid. I løpet av denne timen fikk hun fortalt meg flere ganger hvor AWESOME jeg var og at jeg var den mest AWESOME nordmannen hun noen gang hadde møtt. Hun var to barns mor – og løp sitt første Boston i dag akkurat som meg. Matpakken sin ville hun gjerne dele siden jeg ikke hadde med noe mat. Amerikanere er så høflige og hyggelige at det er umulig å ikke digge hele greia. AWESOME!

Vel fremme i Hopkinton rusla jeg videre til Athletic Village. Det var her vi skulle slappe av et par timer før løpet startet. Humøret og stemningen var stor som du kan se på bildet.

Leslie var også godt humør og fryktelig spent (høyre i bildet). Vi var enig om at vi begge var ganske så AWESOME og ønsket hverandre lykke til før jeg stoppet for å ringe Joachim som jeg “kjenner” fra jogg.se. Han skulle også løpe i dag.

Vel inne i Athletic village satt vi oss under et stort hvitt telt for å snakke løping. Der traff jeg også Johan fra Norge (venstre) og Brian (vestkysten?). Til høyre ser du Joachim.

Utrolig bra at vi hadde muligheten til å sitte i slike store hvite telt. På den måten kjente vi ikke så mye til varmen og sola som skulle slite oss i fillebiter om noen få timer.

Tiltross for varmen utenfor var det en god stemning og masse optimisme i Athletic Village. De fleste var klar over at de kom til å bli varmt – men de fleste ville prøve alikevel fra start og heller justere etterhvert. Tenk om det ble et brutalt værskifte underveis? Merkligere ting har hendt før =) Selv følte jeg meg lett og fin i kroppen. Jeg bare satt og gleda meg til å løpe. Høre startskuddet. Være med på at gruppen sakte beveger seg mot startstreken og kjenne følelsen at NÅ er racet igang.

Tiden i Athletic Village gikk ganske fort. Vi satt jo der i over to timer. Det var så mye å se på – så mye å prate om og så mye inntrykk og fordøye at jeg ble nesten tatt på senga når vi snart skulle komme oss til start.

Det siste vi gjor i Athletic Village var å få tatt dette bildet av de to Boston Gutta fra jogg.se. Meg og Joachim.

Fra Athletic Village til starten er det ca 1200meter å gå. Jeg dro en tur på toalettet før ferden mot startlinjen startet. Det gikk forholdsvis raskt. 500 toaletter gjør at køene ikke blir for store. Det var på veien til startstreken det slo meg at jeg var i ingenmannsland. Det virket mest som vi gikk i et boligstrøk. Husene lignet på husene fra “Forrest Gump” filmen. Store hvite hus med hager og amerikanere som heiet og grillet.

Det siste jeg gjor før startskuddet gikk kl 10:00 var å helle tre glass med vann over hodet. Jeg tittet på himmelen. Det var ikke en sky. Alt var blått. Sola stekte. Jeg løp over startstreken og bestemte meg for å gjøre et forsøk. Kroppen føltes så lett og fin.

Den første kilometern gikk ganske kontrollert. Godt over fire tallet. Løpet starter jo i nedoverbakke og jeg passerte 5km på litt over 20minutter uten at jeg synes dette var for hardt.

Det var veskestasjoner nesten hver mile og disse brukte jeg godt. En slurk Gatorade – to til tre kopper over hodet og nedover nakken. Å være klissvåt har jeg funnet ut er et godt triks for å takle varmen. Enda synes jeg det gikk greit og at varmen ikke var helt krise. I ettertid har jeg lest meg opp at det var 25-26 grader ved start og at dette var det kjøligste delen av løpet.

Ved 7-8 kilometer begynte jeg å bli litt redd og skeptisk. Folk rundt meg startet å gå. Bryte løpet. Dette er jo folk som løper i Wave 1 Corral 1,2 og 3. Dette er maratonløpere som har kvalifisert seg til Boston med tider under tre timer. Jeg bestemte meg for å ta en vurdering ved 10km hva jeg selv skulle gjøre.

10km passerte jeg på 40:43 og jeg bestemte meg umiddelbart for å senke farten drastisk før jeg eventuelt gikk på en smell slik som de rundt meg allerede hadde gjort tidlig i løpet.

Det var kanskje denne avgjørelsen som gjor at jeg var blant de 2/3 som fullførte løpet.

Selv trodde jeg først at jeg lå i ca 5:30 tempo etter justeringen – men klokken fortalte meg at jeg lå under 5 blank. Jeg fortsatte og ved ca 14-15km så smalt det litt for meg også. NÅ begynte det å bli grusomt varmt. Heldigvis var farten og pulsen forholdsvis lav så det var ikke det som tok meg. Det var rett og slett varmen.

Jeg passerte halvmaraton på 1:34 og plutselig kunne jeg høre lyden laaang laaangt der borte. Lyden av skrikende jenter som bare ble sterkere og sterkere. Plutselig hadde jeg glemt at det var varmt. Kanskje jeg også økte farten uten at jeg tenkte over det. Jeg var på vei mot destinasjon Wellesley College. Jente colleget jeg har lest så vanvittig mye om. Skrikene kom nærmere og nærmere og plutselig kunne jeg se de stå på høyre side av veien. “KISS ME – I am SINGLE” – “KISS ME – I am a SENIOR!” tilbudene var mange. På vei ned var jeg veldig i tvil. Men jeg kunne ikke skylde på at jeg jaget en tid. Jeg var klar over at jeg kom til å få så mye tyn etterpå hvis jeg ikke gjor det. Så jeg gjor det. Jeg skrånet målbevisst mot høyre. Fikk øyekontakt. Tok tak i den mørkeblonde jenta og et par sekunder etterpå kunne jeg putte det på CVen også. Kyss utenfor Wellesley College. Det ble selvsagt med hun ene altså – er tross alt ingen rundbrenner!

Jeg vet ikke om det er normalt at det er så mye publikum, eller om det var litt spesielt pga det gode varme været. Men det var helt rått. Helt fra starten på landsbygda og helt inn til Boston var det publikum langs hele løypa. Det var noen partier det var litt mer glissent men vi snakker om noen hundre meter. Boston må også være noe av det mest velorganiserte løpet som holdes. Det var ikke bare veskestasjonene hver 1600meter som gjor at løperne overlevde i dag – men supporten fra publikum var ekstrem.

Folk sto med hageslanger og vannpistoler for å sprute ned løperne. Det var masse uoffisielle vannstasjoner som delte ut flasker med vann. Privatpersoner hadde kjøpt store mengder is og “Mr Freeze” for å dele ut. Det ble delt ut isbiter. Isposene gikk på rundgang blant løperne. Selv løp jeg nesten konstant med 2 isbiter i hver hånd som sakte smelte mellom fingerene mine. På bildet ser du også at jeg inntar dagens tredje MR FREEZE is som jeg fikk langs løypa. Humøret var enda bra. Ingen negative tanker enda og jeg synes selv jeg håndterte varmen ganske bra. Da vi ankom Newton Hills og hadde bakkene foran oss var det mange som gikk. Plutselig følte jeg at det var mindretallet som løp. Folk sjanglet som zombier opp bakken og i ettertid har jeg hørt at det var nå 30-31 grader ved Newton Hills.

De lokale Firefihters hadde slått på brannhydranter og vannet spruta ut i gatene. Hver gang jeg løp sakte igjennom denne sinnsyke spruten skrek jeg av lykke fordi vannet var så kaldt og digg. Etterpå fortalte jeg til sidemannen hvor AWESOME denne brannhydranten var. Han var helt enig. Tipper han synes jeg også var litt AWESOME – men han sa det ikke. Etter 35km var det ikke noe effekt av vannet på drikkestasjonene lenger. Vannet var så varmt pga oppheting av sola at det ikke lenger hadde noen kjølende effekt. Jeg kunne også konstantere at jeg hadde sluttet å svette og at både bein og armer var dekket av gåsehud. Ikke et godt tegn. Jeg følte meg riktignok helt fin så jeg fortsatte.

Bildet til høyre synes jeg illustrerer forholdene ganske bra. Du ser jeg er gjennomvåt både oven og nedentil. Jeg har kun ett mål – å fullføre Boston Maraton 2012.

Ved 40km begynner det å bli litt hardt. For første gang begynner jeg å få litt negative tanker og nå begynte jeg å bli litt lei av denne varmen. Problemet var at nå var vi inne i sentrum. Her var det KUN offisielle veskestasjoner – og 1600m mellom hver stasjon var rett og slett for mye. Ved 41,5km løp vi under en bro. Denne broen gav oss et skyggeparti på ca 10m. Det var helt sprøtt å se at folk stoppet opp og gå under brua. Jeg gjor det selv.

Tiltross for varme forhold så synes jeg Boston Maraton ble en fantastisk opplevelse. Det er moro å oppleve skikkelig varmerekord også. Være en del av et løp som folkene på RunnersWorld kommer til å diskutere i lang tid. “Did you survive Boston?” – “Wow! Your f…. AWESOME! Wow! AWESOME!”

I ettertid har det kommet frem litt statistikk som sier litt om forholdene. I utgangspunktet tror jeg det var ca 26 000 som skulle løpe Boston. Det var ca 4500 som hentet startnummeret sitt på fredag, lørdag eller søndag – som valgte å IKKE stille til start. BAA oppfordret folk som ikke var veldig godt trent til å IKKE stille til start. Det var også digre lyskilt langs løypa som det stod “SLOW DOWN! WALK! PACE KILLS!” osv osv.

Av de 22 000 som løp fikk jeg høre det var 5000 som brøyt løpet. Det var 2200 som måtte ha medical attention (det betyr faktisk 10% av løperne). 150 havnet på sykehus. En av løperne døde dessverre på sykehuset dagen etterpå. Jeg har lest i ettertid at BAA vurderte  å avlyse løpet – men når det er sagt så kunne det ikke vært arrangert på en bedre måte. Hadde de ikke vært så bra forbredt tror jeg tallene hadde vært mye værre. Topp organisering!

Noen var nok litt preget av løpet og opplevde mye smerte etter målgang…..

… mens andre så ganske freshe og greie ut etter 42km.

Men de fleste var nok litt preget av forholdene…

Her er en av de 2200 som trengte hjelp etter løpet.

Rullestolene var like populære som taxier. Disse hadde fullført løpet og trengte hjelp først når de kom i mål. Respect! De var tross alt surviors!

Slik så jeg selv ut etter løpet. Veldig fornøyd. Veldig solbrent. Veldig klar for pils! Og bankett ble det! Hele kvelden fikk jeg, Joachim og Johan høre hvor AWESOME vi var som hadde løpt Boston Marathon. Folk overalt skulle slå av en prat. Hele greia er et så stort sirkus at det føles som 17 mai for løpere. Det er løpere overalt og alle bare går rundt og forteller hverandre hvor AWESOME de er. Til og med uteliggere kunne fortelle meg når jeg passerte de hvor AWESOME jeg var og “Congratulations with finishing the race”.  Kanskje det er derfor Boston er så populært blant amerikanere? Fordi du får høre hvor awesome du er? Mulig det. Mulig det. Jeg ble jo smitta da – så etter et par øl fortalte jeg også hvor AWESOME alle andre var også.

Når man først er i Boston så må man jo besøke det som var verdt å besøke. Det ble 27 grader dagen etter Boston. Skyfritt.  Jeg og Johan gjor det eneste som var fornuftig. Besøke Cheers og sette seg på havna i sola og nyte Samuel Adams.

TURIST BILDE! TURIST BILDE! TURIST BILDE! I hånda her drikker vi faktisk Samuel Adams 26.2 miles BREW! Et eget øl laget kun for Boston Marathon helgen!

Hvis du lurer på hvor solbrent jeg ble så kan du få en indikasjon her. Lett å se hvor tskjorta starter og slutter. Det som er ekstra stas er jo at sola lå på ene siden hele tiden så jeg er kjempesolbrent på ene siden av ansiktet – men ikke den andre! Nice!

Blir det over 22 grader i stockholm skal jeg løpe komfortsona hele veien. Uansett er det jo Berlin som er neste satsningsløp!

Akkurat nå sitter jeg på toget fra Boston til New York. Toget har gratis WI-FI og strømuttak til pcen. Tiden min ble 3:23:05 som var 25 min dårligere enn håpet. Men på en annen side så er jeg nesten litt glad det ble slik det ble. Jeg mener – det kunne vært 5 grader og regn. Ikke noe stas med hverken bankett eller sitte ute dagen etterpå da. Så er man først på ferie så er jo soltimer gull verdt for oss nordmenn! AWESOME!

(en del av kommentarene er postet før løpsrapporten ble skrevet.)

Hei og hopp! På bildet ser du Club Quarters som ligger i Devonshire Street. Etter anbefalinger på Runners World forumet ble dette stedet jeg skulle lade batteriene dagen før den store dagen. Men legg merke til puben på venstre side. Elephant & Castle.

Der har de masse god øl på fat! De har til og med Leffe Blonde. Da var en virkelig god nyhet!

Se alle sortene på draft også da! Her skal banketten legges. Åh ja. Stemmer det. Jeg dro egentlig ikke til boston for å vise frem pubber – så vi kan ta noen ord om løpet i mårra også.

Da jeg ankom SEAPORT WORLD TRACE CENTER ca tyve minutter før åpningstiden i dag så var det kø laaaaangt nedover gaten. Hmmm. Samtidig så jeg at det var mange som gikk i en annen dør – så da gikk jeg der jeg også for å se hva som skjedde da.

Plutselig var jeg inne i messen – og vakta stoppa meg jo ikke. Jeg skjønte egentlig ikke selv at jeg gikk i personalinngangen før jeg var inne i messa.

Ah! Da fikk jeg 15-20 minutter for meg selv sammen med alle utstillerne før de åpnet for publikum. =)

Tro det eller ei, men jeg svidde ikke av så mye penger på messen. Den var stor og de skryter av at det er verdens størse løpemesse. Den var stor – men jeg synes det manglet mye der alikevel jeg da. Bedre utvalg på runningwarehouse – eller hjemme hos meg=)

Jeg kom meg fort ut – fordi i Boston er det  S O M M E R!

Jeg tok med meg boka mi og la meg i parken for å lese mens jeg sola meg. Det var nok 25 grader eller noe i dag.

Allerede klokka 0800 i dag tidlig var det for varmt til å ha på seg tskjorte mente Mr Vaskebrett. Det krydde av de. Løpere overalt. Det var flere som løp enn gikk. Seriøst!

Så da lå jeg der og titta da. Det var ikke bare jeg som lå i parken av maratonløperne altså. Her lades batteriene for 26,2miles i morgen!

Jeg sier bare YO DUDE jeg ass! Boston er forresten en sinnsykt fin by. Jeg har bare vært i USA tre ganger – to ganger i voksen alder. Jeg digger det landet!

Allright! Over til Boston Marathon i morgen! Alt er klart. Formen føles bra. Ingen skader. Ingen vondter. Jeg har hatt en tippekonkurranse gående og det kom inn 95 tips. Jeg synes faktisk at tipsene var ganske gode og veldig stor andel av tipsene går i det tidsspannet som jeg faktisk har mål om å klare i Berlin senere i år. Dvs – selv tror jeg at jeg har kapasitet til å løpe under 2:55 nå med helt perfekte forhold og bane (flat bane). Det er det jeg skal prøve på i Berlin ivertfall. Men mange tror jeg skal klare å løpe fort i morgen også – og hvorfor ikke?

Det eneste jeg ikke får gjort noe med er været. For de som har fulgt med på værmeldingene så mener det at det kan bli godt over 30 grader i morgen (cbsboston værmelding). Ved start er det ikke spådd mer enn 16 grader og det blir varmere utover i løypa. Vel, jeg kunne selvsagt brukt masse negativ energi på dette – men det gjør jeg ikke. Jeg tenker – siden dette er et opplevelseløp så er det vel bedre med sol og varme – en halv million soltørste tilskuere i løypa som skriker og heier – en regn og 2 grader?!

Bedre å nyte enn å irritere seg.

Jeg skal ivertfall stille til start og løpe på kroppen hele veien. Kjenner jeg det begynner å bli tungt og varmt så justerer jeg ned farta. Så enkelt er det. Jeg skal komme meg i mål og jeg skal ha en god opplevelse – uansett sluttid! Det er ivertfall planen da!

De på messa hadde også fått med seg at det skulle bli varmt. En gammel vinner av Boston Maraton sto derfor å pusha slike “kuldehåndkler” man kunne ha rundt hodet/nakken når man løp. Jeg bare “WTF!” Det er samme karen til venstre og på det bildet.

ICE COLD TOWELS.. ehh.. nei takk!

Mye rart i USA også da. Her har du ei spik spenna gærn dame som sto og skreik ett eller annet som ingen skjønte. Hennes eiendeler kan du forresten se i bakgrunnen til venstre. Utifra plakatene hun hadde så tror jeg det hadde noe med jordens undergang å gjøre – men hun var flink til å skrike da så hun blir sikkert bra å ha langs løypa i mårra!

Du vet det kvinnecolleget jeg har fortalt om før. Wellesley College. Nå har de laget heia plakat til meg også! Jævelig kult eller hva? De la ut bildet på facebook til meg.

Så har jeg pimpa skoene mine med norske flagg også da!

Måtte bruke superlim for å få det til å sitte og samtidig klarte jeg å søle halve tuben på fingrene mine. Så nå må jeg vel kjøpe stålull eller noe for å få det av. Ja – jeg kløner litt.

Siden jeg er i USA så bruker jeg slik magebelte (slik som bolere i syden bruker vet du) Eller det er ikke helt slik da. Det er egentlig et gelbelte. Men det er fint å ha penger og kort i. Det er det man ser under gensern. Bildet er forøvrig tatt av ei asiatisk jente nær Chinatown.

Etter løpet i morgen starter ferien på virkelig! Gleder meg sinnsykt til utepils i morgen og sol sol sol – sommer sommer sommer! Så får vi se om jeg er like glad i varmen under løpe i morgen.

Løpet starter kl 1600 Mandag og man kan følge løperne på www.baa.org . Min BIB er 2035

En ting er ivertfall sikkert:

“Enten så går det bra – eller så går det over….”

Det var det! Siste løpetur før Boston Marathon 2012 er unnagjort på Stovner i Oslo. På programmet sto det 8x300m med meget gode pauser (90sek). Denne økta liker jeg godt. Man rekker ikke å bli sliten pga pausene og at man løper kontrollert.

På avstand ser stovnerbanen helt grei ut, men den er ganske slitt.

Som hos mange andre er skovalg før maraton et HOT tema. Hva skal man løpe med? Vel, her er det ingen problemer… trodde jeg..

Greia er at jeg har sagt jeg skal løpe med Adidas Adizero Adios. Det skal jeg altså. Men så starta jeg å tenke.

Skal jeg løpe med de RØD Adios som jeg har klipt opp hælen pga akilles? Eller skal jeg løpe med de GRØNNE Adios hvor hælen IKKE er klippet opp? Oj! oj! Her måtte man ta en avgjørelse..

Eller skal jeg løpe med et par HELT NYE røde – som IKKE har klipt hælen. De har jo best demping fordi de har jo ikke gått noen kilometer. Men skoa er jo nye!

Eller skal jeg løpe med Adios 2?!Jeg har lest man ikke skal ta viktig beslutninger med lavt blodsukker.

Sånn ja. Det ble de grønne. Uten oppklipt hæl. De har jo vært på ferie på bislett i 3mnd i gjenglemt kurven med andre sko. Der har den sikkert fått masse energi og tipper skoen er rimelig løpesugen på mandag. Green it is!

Flyet til U-S and A går i morgen. Kvelden i dag blir derfor å slappe av med koselig levende lys og kanskje en film. Pakke kan vi gjøre i mårra tidlig.

Takk takk.. Jada, jeg vet. Jeg er litt av en romantiker…

Et par nye facts jeg fant om løpet som jeg ikke var klar over. Jeg deler:

It is the world’s first annual marathon, starting in 1897 with 18 runners.Besides the Super Bowl, it is the largest single day sporting event in the world.  More than 1,100 media members, representing more than 250 outlets, receive credentials annually.It gets about 500,000 spectators surrounding the marathon course.

Kommer med et nytt innlegg på søndag kveld norsk tid. Da avsluttes også konkurransen om tipping av sluttid! Løpet går på Mandag kl 1600 norsk tid.

Jeg gleder meg så sykt til å reise nå. Jeg gleder meg jo aldri til å reise noen steder jeg. Men nå er jeg bare så klar så klar så klar. Jeg er klar. Jeg gleder meg.

 ps! Jeg har en konkurranse gående om å tippe sluttiden min i Boston Maraton!
Har du enda ikke gjort det så sjekk her!

(Venstre, så høyre, så venstre. Kommer det noen? OK! Selvutløser!)

Dagen i dag kan oppsummeres med kun ett ord. F A N T A S T I S K! Tiltross for sprutende regnvær fra morningen av satt jeg med et glis rundt munnen i Nydalen. Jeg titta ut av vinduet fra stolen min. Så de lette regndråpene dale kontrollert men bestemt ned mot bakken. Akkurat slik jeg skulle kjøre min økt i dag. Bestemt og lett. Kontrollert. Jeg kjente at jeg virkelig gleda meg til siste “hardøkt” før Boston. Den lille 5km økta i går hadde gjort meg løpskåt igjen.

Da jeg ankom frognerkilen fant værgudene ut at de ville gjøre løpsforholdene enda bedre. De tok en pause med å slippe ut veske. Nice! Jeg har en fast trase på frognerkilen på 2000m. Intervall start er helt innerst ved det blå tårnet til høyre. Så løper man langs hele frognerkilen og ca 100m forbi fotball banen. Midt i dumpa der er 2km.

Kroppen føltes bra og det føltes ganske lett – spesielt dragene med medvind.

Det er mange som løper maraton de neste ukene. London. Rotterdam. Paris. Det er ikke alle som er like begeistret for disse nedtrappingsukene. Siden jeg bare tok screenshot så var jeg så snill og anonymisere. Jeg synes også nedtrapping er pyton men denne gangen har det gått utrolig bra. Jeg tror det nærmeste menn kommer “perioden” kvinner har en gang i mnd er disse to ukene før maraton. Nedtrappingsukene. Da blir man rastløs. Grinete. Sur. Ikke misforstå altså – dere kvinner er selvsagt ikke det en gang i mnd. Det er bare en myte – dere er ALLTID fantastiske =)

Når andre ikke får løpt så må jeg gni det inn at jeg har løpt! Sånn sett er facebook bra!

(Kurven med gjenglemte sko på bislett stadion)

Guess what?! Jeg rydda i skohaugen min og fant ut at jeg mangla de grønne adiosa mine. Bengt foreslo at jeg skulle sjekke jogg.se når jeg brukte de sist så kanskje jeg kom på hva jeg hadde gjort den dagen. Jeg fant ut at det var 15 desember i forbindelse med 10km på bislett. Derfor svippa jeg innom – OH YES! Der var de vet du. De svarte støvlettene tror jeg er Frode K sine. Han har ivertfall noen som ligner =)

(Note to self: Klipp deg før du reiser til boston.)

På nedjoggen fant jeg også en fotball. Jeg har jo vært/er dritgod fotballspiller for de som ikke visste det. Persen min fra jeg var ung er 6 eller 7 sånne triks uten at ballen kommer nedi bakken. (altså UTEN sprett i bakken). I dag klarte jeg to. En på hodet, så en på beina men da mista jeg den. Synes ikke det er dårlig igrunn. Hva er din pers?

Nå skjønner du vel hvorfor dagen har vært F A N T A S T I S K? God løpeøkt. “Nye” sko. Supergod triks og brødskiver til middag med russisk rekesalat. Livet leker dere. Eneste som er litt dumt er at værmeldingen er justert fra 25grader til 27grader på raceday. Det er egentlig HELT krise. Men jeg vet at det skjer ikke. Husk jeg har sagt det. Tipper på 14 grader og optimale forhold jeg.

Neste økt på fredag. Det blir 8x300m i komfortsona!
LYKKE TIL ALLE SOM LØPER ROTTERDAM PÅ LØRDAG!!!

ps! Jeg har en konkurranse gående om å tippe sluttiden min i Boston Maraton!
Har du enda ikke gjort det så sjekk her!