Hei! Nå har jeg sittet på ræva i FEM hele dager uten å ha gjort noe særlig annet enn å gjespe, titte på en sort trist elektrisk boks samt lagt masse løpeplaner fremover.
Det verste av alt er at hvor lenger man sitter, hvor bedre sitter man. For hver dag som går hvor mer behagelig blir det å ikke røre kroppen. Man får mindre energi og mister derfor lysten til å gjøre noe som helst.
Planen var egentlig SYV dager løpsfri, men da jeg vurderte å gå og legge meg igjen kl 1200 i dag for å sove noen fler timer fant jeg ut at NOK var NOK og fikk på meg løpstightsen.
Tok med meg kamera og parkerte på Ammerurd parkeringsplass. Planen var å GÅ noen kilometer. Få litt frisk luft. Få litt energi igjen. Starta å gå bakken. Etter en stund klarnet hodet opp og jeg fant ut at det var så utrolig stille og deilig ute.
Været jeg har sett hele uken ut fra vinduet i Nydalen som har virkelt så grått, vått og trist ble oppdaget med andre sanser i dag.
Det var litt grått, det var tåkete og det var vått. Men det var ikke trist. Det var skikkelig digg. Stille. Jeg ble litt lei av å gå så starta å løpe rolig på flata og i nedoverbakkene.
OMG! Jeg trodde egentlig beina var ganske freshe og fine etter Frankfurt, men plutselig kjente jeg enorm stølhet i bakside lår og legger jeg ikke har kjent når jeg har gått eller sittet på ræva i sofaen hjemme.En skikkelig karamell i bakside lår faktisk.
Planen var å starte med kvalitet igjen på Mandag og forholdsvis full trening, men heldigvis for kroppen min er jeg flink til å endre planer. Tror nok vi må starte litt forsiktig med korte rolig turer for å få stølheten ut av kroppen. Jeg er ivertfall igang igjen!
Neste mål nå er halvmaraton om 11 uker i Las Palmas. Der har jeg faktisk planlagt å perse!
Ellers er mye av programmet spikret for neste mål. Det er så mange løp man har lyst til å løpe, og det blir litt tilfeldig hva man melder seg på. Slik TROR jeg ivertfall mitt program ser ut.
22 Januar Halvmaraton Las Palmas (påmeldt – her blir det PB!)
11 Mars Halvmaraton Haag (påmeldt – her blir det PB!)
25 Mars Fredriktstadløpet Halvmaraton (siste harde langtur før Maraton)
16 April Boston Marathon (påmeldt – dette blir en utrolig løpsopplevelse!)
12 Mai Gøteborgsvarvet (påmeldt – Fjerde året på rad jeg løper. Run4Fun)
02 Juni Stockholm Maraton (påmeldt – Kanskje jeg løper sammen med Bengt som debuterer?)
25 September Oslo Maraton (Farstholder Halvmaraton?)
30 September Berlin Maraton (påmeldt – Her blir det PB!)
Ellers er det jo andre løp man har veldig lyst til å løpe da, som foreks Rallarvegsløpet. Dette løpet ser utrolig flott ut – og alle jeg har snakket med som har løpt det sier det er HELT fantastisk!
Hvilke planer har DU for 2012?! Synes du kan dele så kanskje andre her får noen tips til gode løp man bør løpe!
Eller kanskje du har et tidsmål på ett eller annet i 2012?
Frankfurt Maraton meldte jeg meg på for “kjempe-lenge-siden”. Faktisk før jeg løp Rotterdam i April. Greia var at Frankfurt skulle være ett av de forsøkene på sub 3 for første gang! Da jeg klarte dette i Rotterdam så gikk egentlig løpet litt i glemmeboka.
For seks-åtte uker siden vurderte jeg egentlig å droppe hele reisen. Storebror Rune som egentlig skulle være med dro heller til Syden med dama – så da hadde jeg ingen å ta hensyn til heller. Jeg var ikke så gira på noe maraton etter en veldig varierende sommer/høstsesong. Etter å ha tenkt meg om fant jeg ut at jeg hadde helt feil fokus – og ble igjen motivert for å løpe løpet. Nå trener jeg bra mot frankfurt med 100km++ uker og koser meg med løpet uten å tenke på noe sluttid eller pers! Det var det som var planen!
I ettertid ble jeg jo veldig glad for at jeg dro, fordi det ble jo både en syyyk løpsopplevelse, pers og helt optimale forhold! 2:57:04!
Å reise til Frankfurt for å løpe maraton er både enkelt og rimelig. Siden dette er hovedbasen til Lufthansa går det masse fly ned dit og dette kan du lett få for 300-400kr pr vei. Billig! Fra flyplassen kaster man seg på et tog og ankommer Frankfurt City etter 11 minutter. 4 euro for flytoget bør være til inspirasjon for “Flytoget” i Norge.
Hotell er også billig i frankfurt. 500kr for et greit hotellrom pr natt bare 100meter fra start/målområdet. Og fra jernbanetorget til start/hotell/messeområde var bare 500m.
Jeg, Trond, Peer og Lars-Christian gikk på messa for å hente startnummer dagen før raceday. Det som var litt rart var at chipen ikke lå oppi konvelutten med startnummer, den fikk man et annet sted. Det var bare flaks at jeg så det og jeg tror nok det var mange som gikk derifra uten chip. Dessuten var det umulig å finne ut hvor den skulle leveres etter løpet også – og leverte du ikke chip så trekker de deg 25 euro. Av oss fire klarte kun en av oss å få levert chippen.
(Ta en titt på skoa til denne japanern. Han har en plankebit på beina med to andre planker under. Regner med han ikke løp med disse – men alikevel så de ikke veldig komfortable ut etter 42km på asfalt!)
Utenom dette var alt helt perfekt. Trasen var helt SINNSYK!! Nydelig, deilig og flat asfalt. Kilometer på kilometer. Synes det var helt magisk med de store høye husene som pekte opp mot himmelen. Forholdene for gode tider var også helt perfekt! Vindstille og 12-16 grader. Siste jeg gjor før jeg dro fra hotellet var å ringe Trond Hansen. Jeg fortalte han at jeg gledet meg enormt og følte meg utrolig nervøs og gira! Husker jeg skalv da jeg skulle knyte skolissene. Kroppen var i kjempeslag og hadde så sinnsykt lyst til å løpe Maraton!
Før start varmet jeg litt opp og dro tilbake i startblokken min. Den var ganske tom og det var 20 minutter til start, så jeg varmet opp litt mer. Da jeg kom tilbake 10 minutter senere var startblokken propp full! Tiltross for at jeg startet i første startpulje ble jeg liggende langt bak. De rundt meg hadde 3:15 og 3:20 bånd på hendene sine. Ballongene med 2:59 fartsholderne var ganske langt fremme i feltet og et stykke unna meg. Her kunnejeg selvsagt bli stressa – men det spilte ikke noe rolle. Om åpningen blir litt rolig stressa meg ikke. Jeg skulle jo tross alt fokusere på å ha en topp løpsopplevelse i dag! Jeg stod og smilte og trippa ved startstreken og nedtellingen fra 15 sekunder var i gang! Det jeg ikke var klar over var at de tre neste timene skulle bli en eneste stor fest!
(Tok litt screenshot av video fra løpet der jeg var med. Derfor kvaliteten blir så dårlig)
De første fem hundremeterne lå jeg godt opp mot 4:45 fart men ved det stabiliserte seg litt raskere så første passering var på 4:24. Andre kilometer gikk litt raskere 4:17 og den tredje tror jeg gikk på rett over 4:05. En ting jeg fant ut veldig raskt var at GPSen var helt vill. Jeg var veldig glad at jeg “lappet” manuelt på kilometer markeringene, ellers hadde jeg ikke hatt noe begrep for farta. Da gpsklokka påstod at jeg løp i 3:03 tempo bestemte jeg meg for å droppe å se på den mer =) Dette er også en ting som jeg vanligvis ville irritert meg over – men ikke i dag. Jeg var så godt humør og jeg bare løp med et smil rundt munnen. Kjente på kroppen og den gode løpsfølelsen. Det føltes bare så utrolig bra!
Etter ti kilometer på 41:30 kunne jeg fastslå at kroppen var i slag. Magen var i slag. Å nå målet med å komme inn under 1:30 på første halv ville jeg mest sannsynlig klare med god margin. Dette var ett av delmålene i dag.
Forresten. Tyskere er rare. Greit nok – kaster kanskje stein i glasshus nå siden jeg selv blander marsipan i kaffen men hvorfor i all verden serverer de lunka TE på disse drikkestasjonene? Det gjor de i Berlin også. Her var det samme greia igjen. Det var ikke bare EN gang heller, det var jo masse slike TE stasjoner. Har du noen gang vært ute å løpt og tenkt “Ojj. Nå skulle det vært digg med en kopp lunka te!!”.. Nei, ikke jeg heller. Når det gjaldt “sportsdrikken” så var det ett eller annet de serverte fra flaske og det var MED kullsyre. Jeg tok en avgjørelse om at det ikke kunne være noe optimalt for magen – så det ble med vann for meg.
(Peer A strekker ut krampe i leggen(e) rett før målgang kun minutter før debuten er ferdig!)
Ved 15-16km så jeg et norsk flagg løpende langt der fremme. Eller var det dansk? Neida, det var norsk. Kul tskjorte tenkte jeg. Hele tskjorten hans var et stort norsk flagg. Jeg bestemte meg for å prøve å ta han igjen så jeg kunne prate med han. Siden vi lå i ganske lik fart så tok det noen kilometer. “Heia Norge” sa jeg til han da jeg løp opp på siden hans. Først skjønte han ikke at jeg snakket til han, men etterlitt så titta han på meg. “Do you speak english?” spurte han.
Han var ikke Norsk. Han var tysk. Han hadde visstnok løpt Midnight Sun Marathon fortalte han, men jeg synes alikevel det er litt merkelig å løpe med et stort norsk flagg når man er tysk og løper maraton i tyskland. Det var jo heller ikke noe MSM tskjorte – men kanskje en tskjorte man kjøper i slike jalla suvenirbutikker?
Da jeg passerte halv på 1:26:35 – som forøvrig kun var 40 sekunder etter mitt beste halvmaratonløp på sommer/høstsesongen så var jeg egentlig utrolig fornøyd. Uansett hva som skjer nå så er jeg fornøyd tenkte jeg. Det er helt greit om jeg får mageproblemer, det er helt OK å tråkke over eller møte en tung vegg senere i løpet. Det spilte ingen rolle fordi de første 21km hadde vært så sinnsyke at ingenting kunne ødelegge det.
Det var også slik jeg tenkte resten av løpet. Veien fra 21 til 32 pleier å være det tøffeste partiet – men det var det ikke i dag. Jeg ble forbløffet over at kilometertidene ikke ble så mye dårligere. Jeg lå en stund på ca 4:17 men hadde også kilometere ned mot 4 blank. Derimot partiet fra 33-40 var det tøffeste i dag. Da tok jeg bare en og en kilometer av gangen og var også kjempespent om jeg kom under 4:45 på kilometern. Jeg hadde nemlig regnet sånn halveis ut at jeg kunne bruke 4:45 på kilometern for å klare sub 3 og syntes det var et bra mål. I dette partiet ble jeg litt sliten også. Både fysisk og psykisk. Fra å bruke 3-4 sekunder på drikkestasjonene var disse nå høydepunktet i løypa og jeg brukte ganske god tid på disse. Ett glass i munnen, ett over hodet og ett over nakken. TIdligere i løpet så løp jeg på drikkestasjonene, men nå gikk jeg.
Uten å regne så mye over det visste jeg at jeg lå godt an til å løpe sub 3 og at pers også var mulighet. Det var først ved 40km at jeg fikk bekreftet skikkelig hvordan jeg lå an. Jeg hadde nemlig pugget tiden “2:51″. Ved passering på 2:51 på 40km så betyr det at man løper sub 3 hvis man løper de siste biten i 4:15 fart. I Rotterdam passerte jeg på 2:51:03 og nå passerte jeg på 2:48:04.
Jeg lå faktisk tre minutter foran skjema. Jeg kjente jeg hadde krefter til overs og starta en langspurt på 40km. Dro neste kilometer ned mot 4:15 igjen før jeg passerte km 41 på rett over 4 blank. Det var en magisk følelse og dra forbi masse mennesker de siste to kilometerne.
Spurten inn i messehallen var helt rått! Du løp inn på rød løper med dundrende teknomusikk og et vanvittig lysshow og jubel inne i hallen! Siste 200m brukte jeg 41 sekunder på og hadde derfor 3:26 fart! WOOOOHOOOOOO!!! Skrek jeg nok da jeg kom i mål!
Her er forresten en video jeg tok inne i hallen da sub 5 timers løperne kom i mål.
Det var ikke bare jeg som var fornøyd med løpet! Christopher persa med halvtimen fra Frankfurt og løp på 3:25.
(En fornøyd Christopher på bankett etter løpet!)
Trond Hansen persa med 7(!!) minutter fra Oslo Maraton og kunne smake på SUB 3 følelsen for første gang! 2:59:47! Han åpna på 1:29:xx og løp utrolig jevnt. Knallsterktt! Peer fikk gjort unna debuten med kramper i begge beina mens Lars Christian dessverre måtte avbryte halveis pga akillesproblemer han har slitt med siste 6 mnd.
(Slik ser et ekte SUB 3 smil ut!!)
Løypa i Frankfurt var helt enormt bra. Nå er jeg fryktelig usikker om jeg skal velge Berlin eller Frankfurt som mitt høstmaraton i 2012.. Berlin er jo sikkert like lett som Frankfurt da – men det er mye rimligere å reise til Frankfurt. Hvis du vil ha PB så er Frankfurt et sted å anbefale! Etter jeg kom i mål vekslet jeg også noen ord med Lars Dørum som persa med 6 minutter fra 3:03 til 2:57. Vi diskuterte splittider og fant ut at vi hadde disponert løpet omtrent likt. Sterkt av en 58 åring!
(Pytt Pytt Espen. Spiller ingen rolle om du briefer med medaljens bakside. Like fin den!.. Sjekk all den rømmen da.. mmmMmm.. Nå ble jeg faktisk sulten. Kroppen skriker etter noe junk akkurat nå mens jeg oppdaterer bloggen her..)
Nå blir det faktisk “sesongpause” og samme om mange ikke tror jeg kommer til å klare å ha en uke løpsfri – så skal jeg vise at det kan jeg fint ha! Jeg er motivert for hvile nå – og jeg er enda mer motivert for å trene i vinter! Planene er klare! Mer transportjogg skal det ivertfall bli – siden jeg hater regningene fra Fjellinjen (bomselskapet i oslo)
Jeg har nå løpt seks maraton. Hvert maraton har vært enklere enn det forrige, slik har det vært hele veien. Det jeg egentlig nå er litt redd for er hvordan jeg takler et tungt maraton med mye motgang. Det har jeg ikke hatt enda (unntatt debuten da, det var jo grusomt).
Noen andre som vurderer Berlin eller Frankfurt i 2012!? Egentlig et luksusproblem hva man skal velge =)
ps! Innlegget her ble redigert etter et førsteutkast med kun sluttid. Derfor er de første 31 kommentarene basert på det utkastet og ikke hele racerapporten.
Hæ? Har ikke jeg og Bengt fått oss kul tskjorte eller? Bare fantasiene som setter en stopper når man kan lage allverdens tekniske tskjorter for under 200 kroner på Spreadshirt.com!
Man skulle kanskje tro at dette ble helgens maraton tskjorte, men det blir det nok ikke. For det første så skjønner ingen norsk og for det andre så skal jeg jo levere!
Uansett. Frankfurt Maraton nærmer seg med stormskritt og jeg har tatt det ganske rolig sist uke + denne.I dag kjørte jeg siste kvalitetsøkt som var 3 x 8min på Sognsvann med 2min jogg pause. Farta ble 4:20, 4:09 og 4:00.
Det føltes ikke så veldig bra – men det er bra – fordi da går det sikkert bra på Søndag!
Det meste er klargjort og bestemt. Jeg er vel den eneste som sikkert går opp i vekt under et maraton fordi jeg spiser så mye gels – men så går jeg aldri tom heller. Har ivertfall ikke gjort det enda.. Her er Espens super guide for festing og transport av gels!
Dette er fra Stockholm Maraton i 2010.. Et løp jeg har tenkt å løpe igjen i 2012 forresten.. Er jo snart fullt også. 13 000 påmeldte, må få ut fingern! (2 juni 2012)
Så hva er planen for Søndagen?
Vel, hadde du spurt meg for en måned siden så hadde jeg garantert utelukket PB, men jeg må innrømme at jeg har fått et snev av tro etter løpet mitt i Gøteborg på 1:25:55. Da var kroppen bra! Men så forsvant det litt når jeg skulle løpe en “kontrollert-sub-40-som ikke-skulle-koste-så-mye” og det faktisk kosta en del.
Det var virkelig ikke det bildet her jeg skulle laste opp, men nå som det er oppe så får vi fortelle litt om det.. Tittel er “Menn med hatt!” Meget stilig med matchende boblejakke og sikkert tights også.
Uansett PB eller ikke så tør jeg ikke å løpe maraton på “tid”. Det er lov å ønske seg en tid men jeg kjører samme taktikk som sist.
Den er slik-> Åpne de første 21km i en fart som føles komfortabel og her er det ikke lov å presse tiden. Om det er i 4:10, 4:25 eller 5:15 vet man ikke før etter noen kilometer. Det har hendt jeg ikke har løpt så fort som jeg skulle ønske (og omvendt) og da har jeg latt kroppen få bestemme farta og ikke klokka.
Etter 21-22-23km pleier jeg å få en nedtur og da pleier jeg å ha mye mer lyst til å gjøre alt annet enn å løpe. Det føles helt meningsløst å løpe maraton og bare være halveis. Det er egentlig litt fint, fordi da føles det så utrolig bra når jeg kommer i mål og ikke brøt. Da pleier jeg å si til meg selv at ved 32km kan du få ta en vurdering. Ved 32km er jeg så nærme mål at jeg bare løper de ti siste også.
Ojjsan.. Enda et bilde som har lurt seg inn her som ikke har noe her å gjøre.. Jeg gleder meg ivertfall til å løpe igjen i Groruddalen på vinterføre slik som i fjor!
Jeg var nok i mye bedre form før 2:59 løpet mitt i Rotterdam, men jeg har mer mengde og langturer nå enn jeg hadde før Rotterdam. Med det i bakhodet er jeg egentlig veldig spent på hvordan kroppen er de første 10km på Søndag.
Det jeg ønsker ivertfall er å klare å løpe de 21 første deilige kilometerne ganske komfortabelt rett under 1:30 – så får løpet leve sitt eget liv resten.
Har jeg dagen jeg hadde i Gøteborg da jeg løp 1:25:55 – ja, da kan det gå. Har jeg dagen jeg hadde i Drammen da jeg sleit max inn i mål på 1:33 – så tror jeg det blir hardt =)
Eneste jeg vet er at uansett om jeg løper på 2:57, 3:08 eller 3:19 så skal jeg ha en flott helg i Frankfurt og en velfortjent “sesongpause” frem til 7 november.
I midten av November vurderer jeg å dra til Strømstad for å løpe NOVEMBERFLÅSET 10km igjen. Det falt virkelig i smak etter at jeg og Rolf B. hadde en liten “duell” før start hvor vi begge sa vi skulle slå hverandre. Bare 200-300m fra mål klarer jeg å ta han i spurten – og som alle andre voksene menn snur jeg meg rett før målpassering for å peke og vise tunge. I år tror jeg Rolf slår meg….
Det er vel jeg, Christopher, Peer og Trond som løper i helga som jeg vet om! Tipper det blir knallløp for oss alle jeg!
Kommer helt sikkert til å oppdatere “LIVE BLOGGEN” helt oppe til høyre fra mobilen rett etter målgang med tidene våre for de spesielt intresserte.
Tror du på et knallbra løp så trykker du TOMMEL OPP knappen! Så skal jeg ta med meg hver eneste TOMMEL OPP når det blir hardt uti løypa =).. Tror du det går til h…… kan du fremdeles trykke – hvite løgner er lov når det gjelder sånn..
(Tommy Støa fotograferer meg etter 7,5km. Her ligger jeg ganske alene og det trives jeg godt med)
FIRE MINUTTER igjen til start! FIRE MINUTTER!! skrek speakern på Ringerike kl 1256. Jeg titta på klokka. Jepp, gps var aktiv. Titta nervøst rundt meg. Sjekka skolissene. Dobbeltknute. Bra!! Jeg stod i sub 40 gruppa og stemningen var god før start. Ikke lenge igjen nå!
Oj! Emit brikken! Den var ikke på plass. Den lå jo i bilen.. Først så vurderte jeg å drite i brikken siden jeg uansett ikke kom til å få noe pers uansett, men så ombestemte jeg meg og spurta til bilen. Ett minutt før start var jeg på plass igjen. Egentlig var det litt flaks, fordi jeg hadde glemt stigningsløp og det fikk jeg da kjørt.
Planen i dag var grei. Jeg skulle åpne kontrollert og jeg skulle løpe sub 40. Jeg trodde åpningen var kontrollert da jeg virkelig lå i køen og følte jeg bremset. 3:37 på første kilometer sa noe annet. Etter dette fikk jeg kontrollert og passerte 5km helt greit på 19:32. Planen var å spise løpere på siste halvdel, men egentlig synes jeg det begynte å bli litt hardt. Jeg var ivertfall veldig glad jeg ikke hadde presset mer tidligere i løpet fordi det var ikke så mye å gå på. Da jeg passerte 9km på 35:54 starta jeg egentlig å bli ganske stiv og jeg grudde meg til pulsbakken hvis jeg måtte spurte den. Det slapp jeg heldigvis og kom inn på 39:54.. Men det var vel anstrengende nok å komme seg til toppen ser det ut som.
(Foto Tommy Støa / Kondis.no / Ringsport.no)
Synes løpet i dag var hardere enn når jeg løp halvmara noen uker siden – så hvis alt skulle vært perfekt så bude det føltes lettere i dag. Men perfekt blir det jo sjeldent. Det koster å komme under 40 ivertfall. Det skal det vel også gjøre på mitt nivå.. Men hadde vært bedre om det ikke gjor det – så da får jeg trene mer hurtighet neste år =) Men alt annet var perfekt. Perfekt vær. Perfekt stemning. Prikkfritt arrangement. Digge boller! Fin lørdag !
Synes speakern var litt morsom rett før start da han skrek ut “Husk! Hytteplanmila avgjøres IKKE de første 50 meterne. Det er enda nesten 10km igjen så ta hensyn!”
Var kanskje ikke ordrett slik, men synes det var vittig.
Så hvordan gikk Hytteplanmila 2011 for deg? Fornøyd?! Utifra resultatlistene vet jeg det er en del jeg kjenner som bør være MEGET fornøyd =)
Hææ? Du lurer kanskje på om bildet er Photoshoppa siden du ser jeg løper med startnummer i skauen. Jeg er glad i skauen, men liker ikke å konkurrere der. Her er det noe som skurrer, la oss gå tilbake til Drammen Halvmaraton.
Jepp, det var egentlig Drammen som gav meg en liten vekker. Jeg åpna i en fart som ville gitt med 1:24 og kom inn med halen mellom beina på over 1:33 ett eller anna. Greit nok det, ikke første gang jeg har levert dårlig. Det som skremte meg litt var at jeg følte at jeg IKKE hadde distansen inne heller.. Ikke bare det – men jeg skulle løpe Frankfurt Maraton om 6 uker. Vel, jeg vurderte å drite i hele turen egentlig. Var ikke noe motivert for noe maraton, dessuten var det uansett “bare” et backup maraton hvis sub 3 i Rotterdam skjærte seg. Nei, løpe løp var dritkjedelig og maraton er altfor langt!
Det var egentlig innstillingen, helt til jeg tenkte meg litt om. Så bestemte jeg meg for at jeg SKULLE løpe Frankfurt alikevel. Det må da være mulig å nyte et maraton i utlandet uten å gå for pers. Jeg ble faktisk ganske motivert av å sprekke i drammen. Så allright, da skal jeg gjøre det MEST mulig komfortabelt for meg selv. Løsning -> TRENE MER MENGDE!
Jeg hadde nemlig sett at jeg har slurva litt med mengden i sommer.
Slutten av september løp jeg Oslo Halvmaraton som fartsholder og det var noe av det morsomste jeg har gjort. Det var kjempegøy!
Det er også derfor jeg ble med på Eggemomila. Etter drammen har jeg økt mengden til mellom 110-130km i uka fordelt på 5-6 dager (har som regel to hviledager) og tenkte at Egggemomila var en fin mulighet for å få løpt en “kvalitetsøkt” uten å tenke på tid. Jeg bestemte meg for å starte forsiktig og tiltross for tiden 41:40 synes jeg selv jeg leverte et knalløp! Jeg starta forsiktig og tok igjen folk hele veien. Endelig var det jeg som løp forbi “alle”, og ikke de som løp forbi meg. Det føles så konge! Faktisk bedre enn å løpe forbi biler i rushen som står i kø! Jeg avanserte i feltet hele veien og fant ut at det kun var en som hadde løpt forbi meg (etter feltet hadde satt seg). Ojj! Dette var utrolig moro! Løpegleden var tilbake! Jeg har åpna så hardt i så mange løp at jeg hadde glemt åssen det var å være den som løp forbi.
Gleden Oslo Halv og Eggemomila gav meg gjor at jeg nesten ikke kunne vente til å løpe halvmaraton i Gøteborg idag. Jeg innser at det er sprøtt å stå opp kl 5 om mårran for å kjøre 60mil for å løpe 21km, men du verden og det var verdt det!
I går kjørte jeg den vanlig motivasjonsøkten min i Maridalen etter en hviledag. Jeg parkerer på hammern så løper jeg 5-6 km mot brekke (da får jeg motbakkene) så snur jeg og øker farten ned mot bilen. Gjerne i konkurransetempo og litt fortere på slutten. Kroppen føltes katastrofe, og det var da jeg visste at det kunne bli moro i dag! Skikkelig dårlig bein dagen før har jeg hatt før flere knallløp!
Forholdene i Gøteborg i dag var perfekte. 8-9 grader. Sol. Vind – men ikke altfor mye. Det var også kretsmesterskap i Maraton innbakt i racet tror jeg. De kalte det DM. Tipper det er distriktsmesterskap. Før start fikk jeg vite at vi ville ha medvind første 10,5km også snur vi og løper tilbake. Greit nok!
Planen var enkel, skulle starte ivertfall 15 sek treigere enn jeg pleier. Tror første kilometer gikk omtrent 20 sek treigere enn i Drammen (4:05). Allerede etter en kilometer startet jeg å avansere ganske bra i feltet tiltross for at jeg lå jevnt rett over 4.
Målet var å løpe under 1:30. Det MÅTTE jeg vel klare men en kontrollert start? Jeg ble overrasket over hvor mange jeg løp forbi de første 4-5 kilometerne tiltross for at jeg lå i jevn fart. Etter 7km kjente jeg på kroppen og jeg føltes bra. Kjente at kanskje magen ikke var HEELT på lag, så jeg droppa sportsdrikk og vann på alle veskestasjonene just in case. Eller tok en halv slurk vann og helte resten over hodet.
Da jeg passerte 10km på 40:02 var jeg egentlig fornøyd jeg. Jeg hadde hatt en så god følelse hele løpet at om noe skulle skje nå så var jeg på en måte fornøyd alikevel. I drammen ble det jo sprekk etter 7km. Hele veien mot vending 10,5km tok jeg igjen løpere men etter vendig så var jeg så sleip at jeg sakka ned farten for å få noen foran meg. Det var ganske mye motvind =)
Plutselig var jeg på 15km og jeg følte meg enda veldig bra. Kilometerne gikk litt sånn yoyo fra 3:53 i nedover til helt oppe i 04:16 i slakoppover med motvind. Etter jeg fikk en slik 4:16 tid stakk jeg fra gruppa og lå alene. Så lenge jeg lå under 4:30 var jeg happy jeg. Det var det som skulle til for å løpe sub 1:30 med den åpningen.
Men så ved 17km. Da ble det krise vet du. Helvetes magen var plutselig helt katastrofe og jeg vurderte å stikke til skogs. Så løp jeg noe til og kom inn i et boligområde og det gav meg egentlig litt panikk. Hva gjør jeg nå? Jeg hadde levert et løp jeg var fornøyd med så om jeg måtte ta en toalettpause gjor ikke så mye.. Men inne i et boligområde? IKKE OPTIMALT! (men jeg slapp med skrekken!)
17-18-19km var paniske og gikk på 4:16. Her ble jeg tatt igjen. Like fort som det kom – så forsvant mageproblemet og jeg løp neste på rett over 4blank og siste på 3:51 for å krype under 1:26 og få sluttiden 1:25:55. 90 sek unna pers men alikevel en tid jeg er veldig fornøyd med når man ser på hva jeg har levert siste halvåret. Det ble riktignok ikke negativ splitt i dag, men alikevel fornøyd med løpsopplegget.
Sjekk det koltbordet da! Gratis bakervarer, rundstykker, kaffe, bananer, medalje, sportsdrikk, cola – YOU NAME IT!
Jeg rørte ingenting pga magen=) Det med magen irriterer meg litt fordi jeg har det veldig ofte i løp og blir ikke bra igjen før dagen etter.
Det har vært noen tøffe uker med mye mengde og mye dårlig bein. Men jeg blir veldig glad når jeg ser hvilken utelling det gav i dag ift drammen. Selvtilliten er også på TOPP før Frankfurt – men det tar vel ikke lange tiden før jeg får noe mitt trynet og havner på jorda igjen =)
Vi har en del å lære av svenskene. Sjekk dette bildet og pilen. Hver eneste løper som løp DM hadde en lapp på ryggen hvor det stod klasse. foreks M 30-35 år. Da vet alle som løper mesterskapet at denne løpern er med i DM og løper i klassen 30-35år. Hvorfor i all verden har vi det ikke slik i Norge? Sjekk pila på bildet over så ser du.
Arrangementet var helt TOPP og solvikingarne har gjort en fantastisk jobb. Løypa var lettløpt og hvorfor ikke flere norske løper dette løpet her er et mysterium! Det er like stort mysterium som hvor bra kroppen min var i dag.
Bare en 110+km uke til og nedtrappinga til Frankfurt starter.
En ting er helt sikkert – harde åpninger gidder jeg ikke mer. Nå er det løpsglede som er IN hos mosjonisten! Så får heller klokka vise litt mer! Hytteplanmila neste! Det blir også kontrollert åpning og rett under 40. De har forresten fartsholdere der i år? Skal du?
Hvis jeg ikke skulle skrevet et eneste ord men valgt kun ETT bilde til å oppsummere Oslo Maraton 2011 hadde jeg nok valgt bildet over som Mari har knipset!
I år skulle jeg bare kose meg skjønner du. Ingen tidsjag eller løpe rundt med masse negative tanker i hodet. Jeg skulle prøve noe helt nytt og det var å være fartsholder!
Etter sprekken i Drammen var jo selvtilliten på bånn, så jeg var egentlig veldig glad når jeg fikk tildelt 1:55 tiden siden dette er en halvtime unna pers. På tbanen fikk jeg også laget meg et eget fartsbånd. Bengt mente alikevel at det var stor sjangse for at jeg kunne sprekke. Han har sett meg sprekke i kantina på jobb når det er halv pris på is. Plutselig er jeg kvalm og har spist fem pistasj sandwich.
Heldigvis var jeg ikke alene! Frode, Heming og Bengt holdt også følge. Frode var også 1:55 fartsholder. Bengt var litt småskada så han fant ut at det var mye bedre å ligge bak en 1:55 ballong enn en 1:30 ballong. Det første som slo meg i dag da jeg løp var alt jeg fikk med meg. Alt var egentlig veldig flott og fint. Dessuten var det morsomt å skulle løpe jevne kilometer også.
Gaute var også en av de som la seg bak ballongen. Han stakk riktignok av etterhvert men var såpass snill at han sto å venta på oss på Grønland. Da sto han der da og strakk ut leggen inntill en lyktestolpe! Snilt det da – vente på kjentsfolk! Han kom inn på 1:55:11 men det var ikke min skyld fordi jeg kom inn på 1:54:49 =)
Nytt for året var at løypa var lagt innom Grønland. Det var stas. Hun til høyre i bildet ser litt skeptisk ut. Grunnen til det er kanskje tilbudet på drikkestasjonen utenfor Choice Pub & Pizza. Der stod det en kar og prøvde å prakke på løpere akevitt og øl. Vi i 1:55 flokken styrte unna.
Her er de siste sekundene fra vi løp inn i mål. Både jeg, Bengt og Frode var alle enig om at dette var ett av de artigste halvmaratonløpene vi har løpt! Synes egentlig det har tatt seg opp med liv i Oslo også jeg. Likte også den nye løypa bra. Første veskestasjon var kanskje litt uheldig siden det ble så smalt der.
I målområdet fant jeg også Mari som hadde grunn til å smile. Hun hadde løpt inn til tredje plass på 10km og storebroren tok NM SØLV i sin maratondebut!
Bjørn Ivar fikk jeg ikke tatt noen løpebilder av samme om jeg prøvde to ganger. Han var rett og slett for rask! Han persa med 4 minutter tror jeg og løp inn til BRONSE på NM. Rett over 2:30.. Rått!
Vemund løp også hel i dag. Han leverte knallsterk løp i dag på noen minutter over 3 timer.
Det samme gjor Trond Hansen også! Leverte et knall løp og pera med over 10 minutter om jeg ikke husker helt feil.
Thomas viser tommel opp etter 30km og jeg tror han persa ganske bra også. Thomas ble jeg og Bengt kjent med på bislett i vinter da vi løp intervaller der. Klart når man løper 21 tusinger med 60sek pause på vinterstid blir det gode renter i banken =)
Rett foran Thomas kom Tero. Han leverte også et godt løp idag og så ganske fresh ut ved 30km. Jeg ser neppe særlig fresh ut på 30km =)
Øystein Ringnes i fint driv etter 30km.
Henrik og Ole Arne løper sammen 12 km før mål. Legg merke til Ole Arnes sko. Dette er en LIMITED EDITION av Adizero Adios. De heter “Haile Edition” og 2:03:59 er trykket på skoene. Flott sko! Henrik løper vel med fargefulle skyspeeds fra asics?
Harald debuterte på maraton i dag. Samme om han løp på en tid jeg aldri vil klare – så ser det ut på splittidene hans at han fikk det litt på slutten.
Bjørn Fretland var også på plass i dag! Han har det som tradisjon å løpe sub 3 marar i oslo. For anledningen stiller han også i en LIMITED EDITON av Adizero Adios skoene. Disse heter EKIDEN og er laget iforbindelse med “Ekiden Racing” i japan.
Populære maraton sko de adiosa! Her har du Frants Mohr i 2011 fargen av skoen.
Etter litt overtalelse ble jeg med på bankett etter løpet. Hadde tenkt å være “hvit” frem til 30 Oktober (Frankfurt Maraton) men det skar seg i går. Men jeg klarte en måned da – og nå skal jeg klare en måned til! På bankett traff vi også Øistein som løp sitt første sub 1:30 løp! Bra jobba!
Nå blir det mye mengde fremover igjen. Det blir stas!
Skuffelsen fra gårsdagens løp er glemt. Jeg fokuserer videre og fremover. Det er kun to uker til Oslo Maraton . Oslo Maraton har jeg løpt hver eneste gang siden jeg startet å løpe i 2008. Jeg har løpt halvmaraton en gang og maraton to ganger. Jeg trekker ofte frem Fredrikstadløpet 2009 når jeg tenker tilbake på fantastiske løp og løpsopplevelser – men Oslo Maraton i 2009 er også et av de beste løpsminnene jeg har.
Som jeg har sagt tidligere så samler jeg på gode løpsminner og løpsopplevelser.
Tidligere samme året hadde jeg debutert på Maraton i Stockholm. Jeg hater å løpe i varme og det ble selvsagt 26 grader eller noe. Det jeg husker best fra løpet var at det var fryktelig tungt og jeg hadde det fryktelig vondt. Det var først da jeg kom til 39km at jeg tenkte at jeg KANSKJE klarte å komme i mål. Jeg hadde slurva med langturene i forkant, og det var ikke noe lurt. Etter stockholm bestemte jeg meg for en ting. Jeg skulle ALDRI løpe noe maraton igjen.. Men å løpe løp altfor hardt – eller med underdistanse i beina – er som å gå på fylla. Man angrer dagen etterpå ….. men etter en uke er det glemt!
Så da skulle jeg plutselig løpe Oslo i 2009. Jeg var litt(LES: veldig) redd og forbredt på det verste, men hele løpet ble en gedigen opptur! Planen var å gå ut i 5 blank tempo og løpe på 3:31. Tempraturen i Oslo i september er perfekt og jeg er faktisk ganske glad i Oslo løypa. Den er ganske lettløpt, men ikke helt paddeflat heller. Jeg synes egentlig det er deilig å få litt variasjon i musklaturen underveis. Uansett, jeg bare løp og løp og ventet på å møte veggen. Men den kom ikke.
Et av mine favorittløpebilder tok også Bengt av meg etter 34km på skøyen.
Jeg husker jeg kom i mål på 3:19 og hodet var helt tomt. Det er en av de tingene jeg liker best ved å ta meg helt ut. Jeg husker Bjørn Johannessen fra Kondis intervjuet meg på sånn “5 på gaten” etter målgang og spurte om hva som var målet. “3:31″ svarte jeg.. Han lurte på “hvorfor 3:31? og ikke 3:30?” Så ble jeg stående der da og titte tomt ut i luften. Jeg ante faktisk ikke. Jeg lurte også på hvorfor jeg hadde hatt 3:31 mål.. Når jeg blir skikkelig sliten så mister jeg ganske mye IQ skjønner du. Først da jeg kom hjem huska jeg at det var fordi jeg skulle holde 5 blank tempo.(flere som mister IQ under lange løp?)
Hvis du trykker på bildet til høyre og ser på øynene mine så ser du at jeg er helt tom. Men jeg var bare så innmarri glad. Jeg husker også jeg skulle hente en banan i målområdet. Jeg skrelte bananen sakte. Dro ned ett og ett “skrell” men altfor langt ned. Da den var ferdig skrelt – så velvet bananen sakte ut av skallet mens jeg titta på den uten å orka å prøve å redde den. Jeg tittet lenge ned på bananen som lå på bakken. Her ville normale tatt en ny banan, men så langt tenkte jeg ikke. Jeg kasta skallet og gikk =) Jeg var rett og slett ruset på endorfiner og glede tror jeg.
Den slitene og gode løpsfølelsen jeg hadde i Oslo Maraton 2009(3:19), Fredrikstadløpet 2009 (1:39)og Sentrumsløpet 2008(49:29) er øyeblikk som faktisk gjør at jeg motiverer meg til å løpe igjen og igjen. Løp etter løp. Kilometer etter kilometer. Jeg skal innrømme at jeg hater mye mange ganger også – men jakten på den perfekte løpsopplevelsen forsvinner ikke vet du! Dagen hvor man presterer over all forventning og alt bare STEMMER!
I dag la de ut medaljen for Oslo Maraton på facebook, så jeg har rappa bildet derifra. Jeg trodde kanskje det var bare de som løp “10 for Grete” som fikk den så jeg spurte på facebook og svaret var at alle fikk den.
Selv skal jeg delta på Oslo Maraton for fjerde gang i år, men denne gangen som fartsholder på halvmaraton! Det er www.kondis.no som har ansvaret for fartsholderne i år og på impuls meldte jeg meg på. Jeg er litt usikker på hvilken tid jeg får tildelt, men det blir mellom 1:40 og 2:00 tror jeg.. Jeg er allerede nå dritnervøs for å ikke klare å holde jevn tid, men det skal jeg selvsagt gjøre da!
Det arrangeres NM i Oslo i år også på helmaraton. Jeg blir fartsholder på halv, Bengt skal prøve sub 1:30 – Christopher skal shave 9 sekunder og løpe sub 1:35 – så da gjenstår det bare for deg å fortelle hvilken distanse og hva målet er? 3, 10, 21 eller 42?
Jeg har trua på de nye løypene, hva tror du?
Ser også at det er ledig plasser på alle distansene enn så lenge – men regner med at de som skal løpe allerede har meldt seg på? =)
Treningsplanen for meg de to neste ukene er ivertfall å få en del mer mengde i beina frem mot Oslo enn jeg hadde mot Drammen ivertfall! Blir også en anderledes opplevelse for meg i år. Jeg må jo prøve å løpe jevnest mulig istedenfor fortest mulig. Men jeg tror det blir en god avveksling og jeg gleder meg!
hah! I dagens tabloid aviser er det om å gjøre å finne de mest fengende og misvisende overskriftene – gjerne med et godt ordspill. Som foreks når noen så det var ULV i Gror(ulv)dalen. Telefonen gikk i sprekk etter løpet.
Uansett, jeg var i Drammen for å løpe halvmaraton sammen med mange andre optimister i dag.
Vemund og Bengt er klar. Halve moroa er jo å nedpsyke hverandre før start.
Og litt oppbakking også da. Einar Kringlebotten hadde jeg spådd 54 min på, men han gruste tipset mitt og debuterte på 49:xx – meget bra jobba!
Heming fra www.kondis.no var også på plass! Det er liksom ikke noe skikkelig løp hvis ikke Heming er på plass synes jeg.
Været før start var ganske vått. Men før start så kom sola frem og regnet slutta helt. Alt lå til rette for knalltider i drammen i dag! Kroppen føltes lett og fin, humøret var bra. Det var det på disse kara her også.
Så gikk starten da. Prøvde for en gang skyld å løpe litt i komfortsona i starten. Ikke presse på. Åpna ganske fint synes jeg. Lå bakerst i gruppen min og følte ikke at det gikk noe fort i det hele tatt.
(Takk til Turid som tok dette bildet!)
Passerte 5km på 19:53 og følte nesten at jeg lå litt for sakte fordi jeg følte meg så bra! Det er bra!
Frode leverte knallbra i dag, han løp under 1:30 for første gang og havnet på 1:29:55. Men Frode får fortelle mer om løpet sitt på bloggen sin – tilbake til knallracet mitt nå.
(Endrerud løp forresten 10km i dag. 36:34 var han nok knallfornøyd med! Gratulerer!)
OK! Jeg vet ikke helt hva som skjedde, men etter 7km var jeg ferdig. Finito! Helt uten forvarsel. Var helt merkelig. Jeg pleier å si at jeg alltid sprekker da, men jeg sprekker sjeldent med mer enn 10sek pr km så det gjør ikke noe. I dag derimot – oboy – her fikk jeg en ny erfaring. Jeg var helt tom og kilometertidene steg liksom med over 1 minutt!
Rune løp faktisk BARBEINT endel kilometer.. Altså ikke med barbeintsko, men BARBEINT! Randi kom på tredjeplass i klassen tiltross for at det var langt unna pers mener jeg å erindre. Lov å smile da!
Før start prata jeg litt med folk for å høre hva de skulle løpe på. Etter å ha snakket med Rolf fant jeg ut at jeg ikke skulle ta ryggen hans.
God stemning før start. Ikke like god stemning i mål. =)
Jeg har løpt fem maraton i mitt liv, og jeg har aldri vært i nærheten å være så tom i både bein og kroppen som jeg var i dag. Jeg hadde rett og slett problem med å ta meg i mål.
(Takk til Turid som tok det bildet her!)
Flere kilometertider var over 5 blank. Det merkligste av alt var at det var flere andre som også sprakk skikkelig. Jeg endte på 1:33:35. Jeg har løpt elleve eller tolv halvmaraton på rad under 1:30 men i dag ble den trenden brutt.. Det er litt rart å tenke på at i April åpna jeg på 1:27:53 i Rotterdam og løp dobbelt så langt. Ikke mye motiverende å løpe på 1:33:35 og være sluttkjørt da.. Espen er i KNALLFORM om dagen =)
Morten M hadde også en tung dag på jobb. Men han hadde en knallbra spurt som både jeg og speaker lot oss imponere av!
Seks personer på dette bildet. En nådde sin målsetning. Ikke akkurat god uttelling! Fra venstre: Bengt, Espen, Morten, Vegar, Ole og Christopher.
Noen leverer da. Så jeg får glede meg over det!. Bjørn-Ivar leverte 1:11:52.. Friskt!
Ellers er halve moroa på race det sosiale før og etter racet da. Anders og Runar var selvsagt på plass med et smil rundt munnen!
Gunnar perset også i dag og løp på 1:29:57. Grattis med PB og sub 1:30.
2 x Adios. Her kommer Mona og Christopher!
Forresten. Noen på jobb har lagt seg veldig opp i at jeg pleier å “tape” brystvortene mine når jeg skal løpe. Hvis du lurer på hvorfor, så har kanskje Ole svaret! Tipper det blir “tape” neste gang?
Eiksund kom et par sekunder over 1:30 mens Christina tok NM gull! Grattis!
(Telefonen virka etter å ha gått i bakken, men ble jo knust da.. TRIST!)
Jaja! Det var det. Drammen halvmaraton – årets verste “prestasjon” er et tilbakelagt kapittel. Det verste av alt er at jeg er mer motivert enn noen gang! Nå kan det jo bare gå en vei?! Jeg skal løpe Frankfurt Maraton om 6 uker – men det blir nok bare som en tur.
Takk til Randi Helen som sendte meg disse to bildene ferdig redigert. Tommel opp tiltross for gigasprekk! (trykk for større utgave)
Det verste er ikke at det gikk ganske dårlig. Det verste er alle dagene man kaster vekk uka før løp. I går var det knallvær og hadde vært perfekt for 30km+ tur.. Men neida. Den ble jo kasta bort på hvile =) Nå blir det ivertfall en del trening ut september.
En ting er ivertfall sikkert. Forholda lå til rette for god tid, men i dag hadde jeg ingenting å komme med. Da klokka ringte i dag tidlig burde jeg slått av alarmen og fortsatte å sove. =)
(Takk til Bjørn Hytjanstorp som fotograferte en ikke helt fornøyd Espen ti meter fra mål=)
Litt fint er det også at det går dårlig da, fordi da blir man så mye mer glad når det går bra! Kontraster er viktig. Dessuten er det litt motiverende å skulle snu denne trenden her også.
Så – hvis du løp Drammen i dag – hvordan oppfattet du løype? Åssen gikk det?
Hei! Mitt navn er Espen Ringom. Tiltross for at jeg har levd i 35år så innbilte jeg meg – inntill forrige Onsdag – at det fint skulle gå an å fikse litt på sveisen selv i speilet – med kjøkkensaks. Hjernen er egentlig ganske fasinerende, ivertfall min. Jeg mener – greit nok – vi har alle vært 12-13 år og testa dette selv engang. Storebroren min trimma faktisk hockeyn sin selv til han var 18år på 80tallet. Det var lett da. La det gro i nakken – klippe drit kort på siden. Hvor høyere hockey og mer fluffy hår, hvor kulere var man. Det jeg egentlig burde vite før jeg startet med dette prosjektet var at det var DØMT til å mislykkes. Hvordan kan man starte på et slikt prosjekt kl 2200 om kvelden og faktisk TRO at dette skal gå bra? Hjernen er fasinerende. Men tross alt.. Jeg skulle jo bare stusse litt på sidene!
Ohh boy… Jeg kom til et punkt hvor jeg burde/kunne/skulle ha trukket meg. Ett punkt hvor man skulle tatt en avgjørelse og kommet seg til frisøren ASAP for å se om vedkommende kunne reddet skamklippingen. Men det er selvsagt fryktelig flaut da. 35år, skamklipt og midt i uka. Kunne ikke engang juge opp ett fyllekalas. Jeg tok en avgjørelse om å bare ta alt.. Det var en lur ide der og da.. Da slapp jeg skamklippingen.. Dessuten er det jo mange som kler å ta alt, så hvorfor ikke meg? Det tok meg to timer med engangshøvel og resultatet ble …. HVITT!.. Og litt rødt pga 21 kuttskader i hodebunnen.
Problemet var jo at jeg hadde vært i portugal uka før. For å si det sånn, jeg var brun i ansiktet og kritthvit på hodet. Jeg tror det er sånn ca 80 personer som har kommentert at man skinner seg FØR sommern og ikke ETTER. Men det er utrolig deilig å ikke ha hår da.. Rett og slett praktisk.. En ny utfordring har også kommet på plass. Finne luer som matcher med genser når man skal på jobb. Hodet fryser jo, dessuten håper jeg på litt ettervekst for å dekke det verste kritthvite.. Å være skinna på hodet er det mange som kler, men kritthvit på toppen og brun i ansiktet er uansett ikke den beste måten å debutere i de kortklipptes rekker.. Trust me! Neste gang skal jeg eventuelt gjøre dette FØR sommern og ikke ETTER ivertfall.
Ja. Jeg er ukens FAIL ! Men for å rette opp intrykket litt meg å velger jeg å dra fra Rosie Ruiz – 1980tallets største maraton FAIL!
Cubanske Rosie Ruiz (født 1959) er heller ikke den smarteste kniven i skuffen. Man har ikke helt funnet ut hvorfor hun gjor som hun gjor – men det spekuleres i at hun hadde skrytet en del på jobben av hvor bra hun var til å løpe. For å bevise dette hadde hun meldt seg på New York Maraton i 1979 hvor hun hoppet ut av løpet etter noen miles for å ta undergrunnsbanen mot mål. Der hadde hun tusla til et syketelt i målområdet og fått registrert seg som fullførende på en tid på 2:56.. Greit nok! For de som ikke vet, så må man kvalifisere seg for å løpe Boston Marathon. Dette er også grunnen for at Boston ansees for å være det gjeveste løpet i USA. Vi i Norge tenker jo på NewYork med engang, men sjekker du på amerikanske løpeforum vil du se at det er BOSTON folk streber etter – siden man må kvalifisere seg på tid.
Rosie Ruiz fikk sikkert mye skryt for sin gode 2:56 tid og bestemte seg for å løpe Boston. Hun brukte sin kvaliktid fra New York og møtte opp i April 1980 for å løpe Boston. Man vet ikke helt hvordan hun klarte det – eller hva som skjedde – men hun hadde tydligvis droppet ut av løpet ganske tidlig. For å få en god tid kjørte hun samme taktikk som i New York. Kun 700 meter fra mål ble hun registrert hoppende inn i banen fra tilskuerplass og hun løp mot mål. Selvsagt måtte hun spille litt sliten da som man ser på videoen under. Det som var litt strek i regningen for Rosie Ruiz var at hun var første kvinne som krysset målstreken. Dermed “vant” hun Boston Marathon. Dette var nok ikke meningen – men hva kunne hun gjøre enn å spille med? Det ble “ny” amerikansk rekord på 2:31 også!
Flere reagerte på at “ingen” hadde sett Rosie ved checkpointene og at hun nesten ikke var preget da hun kom i mål. Da noen spurte åssen hun hadde klart å forbedre tiden så brutalt fra 2:56 til 2:31 hadde hun svart noe slik som “I woke up this morning and felt a lot of energy!”
Sjekk YOUTUBE videon under. Legg spesielt merke til at hun ikke vet hva “intervaller” er for noe. Jeg vil påstå at dette er større FAIL enn min black/white hårklipp!
Rosie ble disket men påstår enda en dag i dag at hun fullførte løpet på 2:31.
Når det er sagt har jeg bestemt meg for å løpe BOSTON 2012 selv. Jeg kommer nok ikke til å ta en Rosie Ruiz – men jeg gleder meg masse allerede. Det er kun 222 dager igjen – men først må vi løpe Drammen halv i helga! Vi sees vel i Drammen?
Mochique er en liten by ca 20km fra kysten som ligger litt opp i høyden. For et utrolig kupert sted. Jeg var der i to dager men jeg gadd bare å løpe den ene dagen.
Der møtte jeg også lokalbefolkningen som breiet seg uti veiene med digre bjeller og vanvittige horn!! Siden disse hadde HORN var de selvsagt livsfarlige kuer – og i min bok nesten det samme som en okse. På samme måte som skumle hunder i Lillomarka LETT blir ulver på bloggen min.
Så da løp jeg litt opp og ned da. Mest opp selvsagt. Slik blir det alltid samme om jeg starta samme sted som jeg slutta. Tipper 80% opp og bare 20% ned.
Sentrum var ganske lite. Par cafeer og to råttene supermercados var egentlig alt “byen” hadde å by på.
Men det var masse småveier og fine trær og utsikt og sånn da. Så da var jeg egentlig fornøyd med turen jeg altså i Mochique.
Sånn circka var gatene der. Registrer også at jeg begynner å bli veldig grå i håret på sidene. Dette er grå hår som kommer av at jeg tenker på så mye rart når jeg er ute å løper =) Akkurat nå funderer jeg på hva som egentlig har skjedd med det bildet over her fordi det er noe “bugs” på undersiden av bildet. Akkurat nå ble jeg litt gråere også.
Uansett. De neste dagene dro jeg ned til stranda.
Der var det mange som solte seg. Det som var litt fasinerende med dette bildet her var den stolen han har hodet sitt på. Jeg har aldri sett noe lignende. Det er en liten miniatyrstol som man kan klappe sammen. Tenk at det finnes et marked for HODESTOLER. Ikke så den noe god ut å ligge på heller. Men han her var storfornøyd han altså.
Så neste dag så dro jeg til et nytt sted. Men der var det ikke noe strand. Men det var masse folk som hadde strandutstyr på kaia og de solgte biletter. Så da regna jeg med at det var noe ferje slik som på Hovedøya i Oslo så jeg stilte meg i kø jeg også.
Og det var det vet du! Så da gikk jeg ombord uten å vite hvor vi skulle eller hvor lang tid det ville ta.
Det tok ikke mer enn 20 min før vi kom til et lite øysamfunn med kjempevakre strender. Det var veldig langgrunt der. Så jeg tok sekken over hodet og vasset fra den ene stranda og ut på en anna strand som lå litt lenger ute som en liten bonusøy. Der fikk jeg ligge nesten alene. Det var en anna familie 100m lenger bort som kom dit med egen båt.
Her lå altså jeg. Så ser du liksom stranda som jeg vasset fra på andre siden.
Har vært en bra ferie – men utrolig deilig å komme til Oslo også. Det er mye artigere å løpe i kjøligere tempraturer i Oslo med masse folk man kjenner enn å løpe i varme portugal. Jeg ser dog et kjempepotensiale til å trene i portugal i vintermånedene. Det er sikkert derfor så mange reiser dit for å løpe også!
Helt til slutt kommer en link til en helt ubetydelig video. Jeg filma 5 minutter mens jeg kjørte bil og kjørte i fort film – egentlig for å se åssen det ble. Synes spesielt siste minuttet ble litt artig siden det ser nesten ut som et sånn bilspill på playstation.
Nå blir det litt løpekos igjen i Norge og neste mål er Drammen Halvmaraton! Dette gleder jeg meg skikkelig til å håper på ny 5km pers. 10km skal passeres under 40 minutter så fra 12 og inn så får vi se hva som skjer. Men det blir nok morsomt! Vet om flere som kommer til å sikte seg inn på 1:25 så har nok noen rygger å titte på der. Skal du løpe drammen? De har 10km også.
Siste 10 innleggene fra mobilen til Gaute & Bengt
