For de som har fulgt med her en stund husker kanskje jeg var så irritert på den strikken inne i Aegis skoa i fjor at jeg dro frem skalpell og “skreddersydde” skoen med STOR suksess! Ett år senere tok Doktor Sko imot sin andre pasient, nemlig Frøken Ds Racer 8 fra Asics.

Jeg har hatt litt problemer med akilles sånn av og på siste seks månedene. DS Racer 8 synes jeg satt ganske bra på foten min men de irriterte akilles noe helt forferdelig. Faktisk så ille at jeg ikke engang kan ha de på i 3 minutter uten at jeg får vondt med engang. Hælkappen på skoen virker altfor høy for meg.  Jeg husker jeg leste en tråd på det gamle kondisforumet for et par år siden om en som hadde mye akillesproblemer. Han anbefalte å klippe rett ned i hælen på skoa for å bli kvitt det.

I de tidene jeg har hatt litt vond i akilles har jeg vurdert å prøve dette på et par sko, men det ble ikke før jeg fikk et par DS RACER at jeg tok skrittet – siden jeg umulig kunne bruke disse uten å gjøre noe med de.

Operasjonen i seg selv gikk raskere og lettere enn anntatt. Jeg trodde kanskje det ville bli vanskelig å klippe i hælen, men saksa jobbet som en varm kniv i smør.

Det som overrassket mest var kanskje hvor lite operasjonen synes når skoen ikke er utsatt for en trøtt fot. Det var nesten så jeg begynte å lure på om det hadde noe hensikt i det hele tatt?!  Jeg tok spent på meg skoen og bøyde foten i “forfot” stil.

Det er nemlig når jeg går på forfot at skoene mine trigger akilles mest. Jeg har ikke prøvd å starte å løpe forfot, men det siste året har jeg uten å tenke over det lagt litt mer over til forfot – spesielt i bakker. Jeg er vel en av de få som prøver å bekjempe denne overgangen.

Uansett. Sjekk bilde under.

Idet jeg bøyer ankel leddet så glir kuttet fra hverandre. Siden det glir så mye fra hverandre så vil jo det si at jeg fikk en del belastning på akilles akkurat der. Så spørs det om dette “kuttet” kommer til å gnage da? Men jeg tror ikke det. Det virker ikke slik.

Jeg har ikke testa å løpe med de enda, men det ble en helt ny sko å gå med ivertfall. For 10 minutter siden hadde jeg en sko jeg ikke kunne ha på beina, men akkurat nå kjenner jeg overhodet ingenting til problemene med akilles. Skoen gnager overhodet ikke!

Dette tror jeg ble velykket!! Noen andre som har testa en slik operasjon og har resultater å komme med?

7 har gitt Tommel OPP!

Det er egentlig sjeldent jeg lager en egen post pga en sko som snart kommer – men idag gjør jeg ett unntak! Grunnen er jo selvsagt fordi Adios er en enormt poppis sko og min favorittsko på alle distanser.

Etter at Patrick Makau Musyoki · Kenya satt ny WR på  2:03:38 i Berlin i helga startet amerikanske forum å spekulere i åssen sko han løp i. Mange kjente den rett og slett ikke helt igjen, bare at den lignet på kjære, vakre Adios. I denne tråden kom det frem at det var Adizero Adios 2 han løp med – en sko som først kommer på markedet i starten av 2012.

Nå har jo adidas drevet litt med “smugoppdateringer” av Adios skoen da uten å endre navn. Først var den gul, så ble den blå. Så ble den rød. Disse tre var tilsynelatende helt like – tiltross for at flere jeg kjenner tviholder på at gule var best. Så kom de “grønne” og “infrarød” som har litt annen mesh og litt forandring på sålen under. Synes også at skoen ble litt “større”. Men de endret ikke navnet på modellen. Altså smugoppdateringer.

Jeg pleier egentlig å bli livredd når sko oppdateres – spesielt hvis jeg har en yndlingssko. Forandringene denne gangen blir jo mer enn noe småtteri, men jeg tror kanskje skoen kan bli enda bedre om mulig?

Skal vi tro denne foilen jeg har funnet på nettet (alt man leser på internett er vel sant? ikke sant? Det har jeg ivertfall lest.. på internett!) så får den LITT mer demping, den blir bittelitt bredere. Artig med “Continental” i front.

Til syvende og sist går det mest sannsynlig hverken fortere eller lettere med denne nye skoen. Det eneste den vil gjøre er å svi litt i lommeboka. Men nå er jeg ivertfall motivert til å bruke opp alle skoa jeg har – så nå er det bare å løpe løpe løpe løpe løpe så jeg får slitt de ut!!

Så hva tror du? Skeptisk?

4 har gitt Tommel OPP!

På fellestreninga i går starta vi å prate om baneløp under oppvarmingen. Jeg kom da på historien om Tom Byers. En relativt ukjent løper som hadde sitt livsløp i 1981. Jeg husker ikke helt historien men jeg fortalte den etter beste evne. Da jeg kom hjem googlet jeg litt for å få fakta på bordet.

Tom Byers hadde riktignok løpt fort på 70 tallet men la opp i 1976 for å satse på karriere. I 1980 hadde han et comeback – men hans jobb på Bislett stadion i 1981 var å være hare eller pacemaker for et sterkt felt på 1500m. Et felt han aldri ville ha vært tatt ut til å løpe i – hadde det ikke vært for at skulle være hare.

Steve Ovett var vel favoritten til å dra av med seiern men det var også andre meget sterke løpere i feltet som Walker,Cram,Scott og Wessinhage.

Hvis jeg ikke tar feil er det to harer eller pacemakers i feltet. Byer og en etioper. Etter 20sekunder ser du Byers kline til – og Etiopern som ligger helt bakerst i feltet bare spurter forbi alle og legger seg sammen med Byers for å holde farten. Etiopern sprekker ganske bra etter ca 3 min og er ute av løpet.
Det som gjør løpet spesielt er jo at feltet bare ignorerer harene og er mest opptatt av hva som skjer blandt favorittene. Det viser seg i ettertid at de tror de løper raskere enn hva de gjør og tror Byer var helt gal som bare satt ut i et enormt tempo og kom til å sprekke. Når skaden oppdages og opphenting starter – ja da er det for sent. Byers vinner med et par meter. Se løpet selv under.

Avisen Independent oppsøkte Tom Byers 20 år senere i 2003 for å få han til å fortelle hvordan han opplevde sitt livsløp på Bislett i 1981.

Han fortalte da følgende:

“At the bell, I looked over my right shoulder and they weren’t there,” Byers said. “It was eerie. Going down the back straight I heard the fans pounding on the walls and I thought to myself: ‘You can win.’ It was a total fluke. But you would have thought someone in that pack would have been able to tell what pace they were really running at.”

The collective mental slackness exhibited on that night in Norway was sufficient to make Byers’ name. “For one day I was a celebrity,” he recalled.

A dozen years later, pacemaking in international middle-distance races has become a commonplace – but the chances of anyone repeating Byers’ trick on the track have become even more remote.

“There’s so much more involved now that it would never happen again,” said Anthony Whiteman, the British 1500m runner who has helped pace the world champion, Hicham El Guerrouj, at Zurich, Rieti and Brussels this season.

“The guys at the back in Oslo thought Byers was going mad,” Whiteman said. “But you should know if you are running at the right speed yourself. It was their own stupid fault.”

10 har gitt Tommel OPP!

Det hører med sjeldenheten at jeg omtaler et produkt – men jeg har litt lyst å skrive litt om denne havregrøten. Det finnes flere typer havregrøt. Noen av disse markedsføres som “hurtig” grøter – slik at man bare kan tilsette vann og vips så er den klar. Det bryr jeg meg ikke noe om. Jeg koker aldri grøt uansett. Jeg bare tilsetter vann og spiser samme om det ikke er sånn hurtiggrøt. Jeg har riktignok vært litt skeptisk til disse ferdiggrøtene siden jeg leser at de ofte er tilsatt masse sukker og det virker jo litt mot sin hensikt. Ivertfall for meg.

La oss starte med pakningen. Axa Great kommer i en firkanta pappkartong hvor den åpnes på siden. Dette er en vanvittig forbedring ift Bjørns Havregryn sine poser (som også leveres av AXA). Problemet med Bjørns sine poser er at det er så veldig lett å søle når man heller. Da kan det fort bli masse havregryn på teppet på kontoret. Dette blir etterfulgt av oppgitte sukk og himling med øynene fra jentene på kontoret. Problemet med Bjørns havregryn og tepper er jobben med å fjerne dette. Hvert havregryn lever sitt eget liv og kan lett hoppe som en gresshoppe baby rundt på teppet når man prøver å børste det sammen eller ta det opp. Som Bengt ville sagt det: “Ikke optimalt!”.

Når det gjelder åpningen på Axa Great så er den i teorien veldig lur med åpne/lukkemekanismen på siden. Alikevel har jeg klart å ødelegge åpningen et par ganger. Man kan jo kanskje tenke at byggekvaliteten kunne vært bedre, men jeg tror heller jeg skal konkludere med at åpne/lukkemekanismen ikke er IDIOTSIKKER – siden jeg har hatt litt innkjøringsproblemer angående dette.

Jeg har sammenlignet innholdsfortegnelsen på denne her og Bjørns – og tiltross for at denne her er mye bedre – så synes jeg ikke den ser så mye mer usunn ut. (Ser den har en del mer sukker nå – men kcal inneholdet er ikke så mye høyere)

Er dette noe bedre enn annen ferdiggrøt?

Greit nok – det er 15kcal mer pr 100g noe som er helt uviktig. Eneste jeg synes er litt rart er at AXA sin med Eple og Kanel ikke inneholder Jern? Tror dere at de har valgt å ikke oppføre jerninnholdet eller inneholder det rett og slett ikke Jern? Synes dette er rart siden havregryn er havregryn liksom.

AXA Great Apple Cinnamon havregrøt skiller seg fra Bjørns ved at smaken rett og slett er mye bedre. Men det mest spennende med grøten er at jeg føler jeg er på skattejakt for hver eneste bit jeg tar.

Grøten innholder nemlig både linfrø og solsikkekjerne. Er du riktig heldig (og det er man ofte når man spiser denne grøten) finner du også en søt eplebit som smelter på tungen. Men det som virkelig piffer opp denne grøten er de to tvillingsøstrene til venstre på bildet. Jeg er veldig usikker på om dette er solsikkekjerne eller linfrø – men hver gang jeg tygger på en slik så koser jeg meg. Ganen sender ut signaler til hjernen om at nå har du funnet skatten i grøten. Noen som vet hva det er? Solsikke eller linfrø?

Til slutt kan jeg også nevne at alle har ikke samme preferanser som meg når det gjelder smak. Bare så du er advart synes jeg VaniljeCola slår vanlig Cola. Jeg var den eneste som spiste laksepølser(før de ble fjernet av markedet) og mente det smakte samme som vanlig pølser. Marsipan i kaffen er også en delikatesse på mitt kjøkken. Da får man jo baileys uten alkohol.

Når det er sagt så vet jeg at Jeanette er storfan av denne grøten og det må jo være et kvalitetstegn. Så da håper jeg virkelig bare den er så “sunn” som jeg tror.

Helt til slutt – skulle jo nesten tro jeg var kjøpt og betalt av AXA for dette innlegget – men kan samtidig nevne at den med blåbær av akkurat samme sort ikke smakte noe bra i det hele tatt.

8 har gitt Tommel OPP!

Plutselig så jeg at de hadde 1 stk Forerunner 610 i stock på Runningwarehouse. Den var uten pulsbelte – noe jeg ikke trenger da jeg har 2 fra før.

Prisen var på 349$ (bildet over er fra produktet med pulsbelte derfor høyere pris. Min artikkel forsvant da jeg kjøpte den siste som var IN STOCK) og med rabattkode  ble den på 297$. Dette er 1700kr!!!

Problemet er at RW bare shipper US ONLY ved kjøp av Garmin, så måtte opprette en JetCarrier adresse og sende dit…  RW har jo GRATIS frakt inne i usa da, så slipper ivertfall dobbel porto. Litt usikker hva jeg må betale til JetCarrier, men jeg har regnet med 200kr i frakt til Norge + moms på 400kr. Da blir uansett prisen 2300kr som mest sannsynlig er under Norsk pris. Ser at to butikker opererer med priser på 3200-3400kr – men regner med at mpx.no og komplett.no presser prisen lenger ned.

Grunnen til at jeg var så rask er at nå er 310xt på siste verset. Den ene knappen har nå forsvunnet INN i klokka, og den er da med andre ord ikke vantett lenger heller siden gummien har gått i oppløsning. Bør vel få igjen på garantien på dette.

Etter holmenkollstafetten er beina mine helt krise. Altså stølhet i “nedoverbakkemusklaturen”. Den er faktisk så vond at jeg måtte avbryte dagens “langtur” som ble 11km.  Håper de blir bra frem til helga.

Noen som har erfaring fra JetCarrier?

Det begynner å bli litt trafikk i disse LIVE STREAMENE her på høyresiden også. Jeg er i full gang med min (Espens) og Gaute er i syden nå. Han har derfor også kommet i gang.

Jensen sin livestream kommer opp i morgen – og regner også med at Bengt er igang i slutten av uka når han får sin nye galaxy s2 telefon =)

2 har gitt Tommel OPP!

Denne uken ble ikke slik jeg hadde tenkt meg. Her hadde jeg planer om 110km men slik ble det ikke og det er kanskje like greit. Når det er sagt er jeg veldig fornøyd med de tre turene jeg hadde i forrige uke, så jeg gidder ikke ha dårlig samvittighet for hva jeg kunne ha løpt – jeg velger heller å glede meg over at de tre øktene jeg hadde var knallbra!

Klart det passer ikke så bra å bli “lat” bare par uker før man skal løpe konkurranse – og plutselig føle at man gir litt blaffen. Det artigste med hele greia er at jeg bare har hatt tre dager fri på rappen, men føles ut som en evighet. Hva man oppfatter som latskap osv er jo utifra hvilke forventninger man har til seg selv – og kanskje blir jeg vel litt ivrig av og til.

Kanskje det var 14@3:56 på mandagen som satt meg litt ut? Jeg vet ikke.
Det jeg vet er at jeg har brukt fridagene meget godt! Dvs jeg har brukt dagene på å bryte kroppen ned med junkfood, snus og god øl sammen med gamle vennegjengen. Det var åpnet et helt nytt sted på Løkka jeg aldri hadde vært på som hadde veldig mye belgisk øl. Nice! U-landet norge kommer etter.

Nå skal jeg bryte ned kroppen enda litt til med smågodt og pizza før jeg stiller motivert for en ny treningsuke i morgen. Om jeg får samlet 20-30-50-90 eller 120km neste uke får nesten  tiden vise. Vi får se!

7 har gitt Tommel OPP!