Frankfurt Maraton meldte jeg meg på for “kjempe-lenge-siden”. Faktisk før jeg løp Rotterdam i April. Greia var at Frankfurt skulle være ett av de forsøkene på sub 3 for første gang! Da jeg klarte dette i Rotterdam så gikk egentlig løpet litt i glemmeboka.
For seks-åtte uker siden vurderte jeg egentlig å droppe hele reisen. Storebror Rune som egentlig skulle være med dro heller til Syden med dama – så da hadde jeg ingen å ta hensyn til heller. Jeg var ikke så gira på noe maraton etter en veldig varierende sommer/høstsesong. Etter å ha tenkt meg om fant jeg ut at jeg hadde helt feil fokus – og ble igjen motivert for å løpe løpet. Nå trener jeg bra mot frankfurt med 100km++ uker og koser meg med løpet uten å tenke på noe sluttid eller pers! Det var det som var planen!
I ettertid ble jeg jo veldig glad for at jeg dro, fordi det ble jo både en syyyk løpsopplevelse, pers og helt optimale forhold! 2:57:04!
Å reise til Frankfurt for å løpe maraton er både enkelt og rimelig. Siden dette er hovedbasen til Lufthansa går det masse fly ned dit og dette kan du lett få for 300-400kr pr vei. Billig! Fra flyplassen kaster man seg på et tog og ankommer Frankfurt City etter 11 minutter. 4 euro for flytoget bør være til inspirasjon for “Flytoget” i Norge.
Hotell er også billig i frankfurt. 500kr for et greit hotellrom pr natt bare 100meter fra start/målområdet. Og fra jernbanetorget til start/hotell/messeområde var bare 500m.
Jeg, Trond, Peer og Lars-Christian gikk på messa for å hente startnummer dagen før raceday. Det som var litt rart var at chipen ikke lå oppi konvelutten med startnummer, den fikk man et annet sted. Det var bare flaks at jeg så det og jeg tror nok det var mange som gikk derifra uten chip. Dessuten var det umulig å finne ut hvor den skulle leveres etter løpet også – og leverte du ikke chip så trekker de deg 25 euro. Av oss fire klarte kun en av oss å få levert chippen.
(Ta en titt på skoa til denne japanern. Han har en plankebit på beina med to andre planker under. Regner med han ikke løp med disse – men alikevel så de ikke veldig komfortable ut etter 42km på asfalt!)
Utenom dette var alt helt perfekt. Trasen var helt SINNSYK!! Nydelig, deilig og flat asfalt. Kilometer på kilometer. Synes det var helt magisk med de store høye husene som pekte opp mot himmelen. Forholdene for gode tider var også helt perfekt! Vindstille og 12-16 grader. Siste jeg gjor før jeg dro fra hotellet var å ringe Trond Hansen. Jeg fortalte han at jeg gledet meg enormt og følte meg utrolig nervøs og gira! Husker jeg skalv da jeg skulle knyte skolissene. Kroppen var i kjempeslag og hadde så sinnsykt lyst til å løpe Maraton!
Før start varmet jeg litt opp og dro tilbake i startblokken min. Den var ganske tom og det var 20 minutter til start, så jeg varmet opp litt mer. Da jeg kom tilbake 10 minutter senere var startblokken propp full! Tiltross for at jeg startet i første startpulje ble jeg liggende langt bak. De rundt meg hadde 3:15 og 3:20 bånd på hendene sine. Ballongene med 2:59 fartsholderne var ganske langt fremme i feltet og et stykke unna meg. Her kunnejeg selvsagt bli stressa – men det spilte ikke noe rolle. Om åpningen blir litt rolig stressa meg ikke. Jeg skulle jo tross alt fokusere på å ha en topp løpsopplevelse i dag! Jeg stod og smilte og trippa ved startstreken og nedtellingen fra 15 sekunder var i gang! Det jeg ikke var klar over var at de tre neste timene skulle bli en eneste stor fest!
(Tok litt screenshot av video fra løpet der jeg var med. Derfor kvaliteten blir så dårlig)
De første fem hundremeterne lå jeg godt opp mot 4:45 fart men ved det stabiliserte seg litt raskere så første passering var på 4:24. Andre kilometer gikk litt raskere 4:17 og den tredje tror jeg gikk på rett over 4:05. En ting jeg fant ut veldig raskt var at GPSen var helt vill. Jeg var veldig glad at jeg “lappet” manuelt på kilometer markeringene, ellers hadde jeg ikke hatt noe begrep for farta. Da gpsklokka påstod at jeg løp i 3:03 tempo bestemte jeg meg for å droppe å se på den mer =) Dette er også en ting som jeg vanligvis ville irritert meg over – men ikke i dag. Jeg var så godt humør og jeg bare løp med et smil rundt munnen. Kjente på kroppen og den gode løpsfølelsen. Det føltes bare så utrolig bra!
Etter ti kilometer på 41:30 kunne jeg fastslå at kroppen var i slag. Magen var i slag. Å nå målet med å komme inn under 1:30 på første halv ville jeg mest sannsynlig klare med god margin. Dette var ett av delmålene i dag.
Forresten. Tyskere er rare. Greit nok – kaster kanskje stein i glasshus nå siden jeg selv blander marsipan i kaffen men hvorfor i all verden serverer de lunka TE på disse drikkestasjonene? Det gjor de i Berlin også. Her var det samme greia igjen. Det var ikke bare EN gang heller, det var jo masse slike TE stasjoner. Har du noen gang vært ute å løpt og tenkt “Ojj. Nå skulle det vært digg med en kopp lunka te!!”.. Nei, ikke jeg heller. Når det gjaldt “sportsdrikken” så var det ett eller annet de serverte fra flaske og det var MED kullsyre. Jeg tok en avgjørelse om at det ikke kunne være noe optimalt for magen – så det ble med vann for meg.
(Peer A strekker ut krampe i leggen(e) rett før målgang kun minutter før debuten er ferdig!)
Ved 15-16km så jeg et norsk flagg løpende langt der fremme. Eller var det dansk? Neida, det var norsk. Kul tskjorte tenkte jeg. Hele tskjorten hans var et stort norsk flagg. Jeg bestemte meg for å prøve å ta han igjen så jeg kunne prate med han. Siden vi lå i ganske lik fart så tok det noen kilometer. “Heia Norge” sa jeg til han da jeg løp opp på siden hans. Først skjønte han ikke at jeg snakket til han, men etterlitt så titta han på meg. “Do you speak english?” spurte han.
Han var ikke Norsk. Han var tysk. Han hadde visstnok løpt Midnight Sun Marathon fortalte han, men jeg synes alikevel det er litt merkelig å løpe med et stort norsk flagg når man er tysk og løper maraton i tyskland. Det var jo heller ikke noe MSM tskjorte – men kanskje en tskjorte man kjøper i slike jalla suvenirbutikker?
Da jeg passerte halv på 1:26:35 – som forøvrig kun var 40 sekunder etter mitt beste halvmaratonløp på sommer/høstsesongen så var jeg egentlig utrolig fornøyd. Uansett hva som skjer nå så er jeg fornøyd tenkte jeg. Det er helt greit om jeg får mageproblemer, det er helt OK å tråkke over eller møte en tung vegg senere i løpet. Det spilte ingen rolle fordi de første 21km hadde vært så sinnsyke at ingenting kunne ødelegge det.
Det var også slik jeg tenkte resten av løpet. Veien fra 21 til 32 pleier å være det tøffeste partiet – men det var det ikke i dag. Jeg ble forbløffet over at kilometertidene ikke ble så mye dårligere. Jeg lå en stund på ca 4:17 men hadde også kilometere ned mot 4 blank. Derimot partiet fra 33-40 var det tøffeste i dag. Da tok jeg bare en og en kilometer av gangen og var også kjempespent om jeg kom under 4:45 på kilometern. Jeg hadde nemlig regnet sånn halveis ut at jeg kunne bruke 4:45 på kilometern for å klare sub 3 og syntes det var et bra mål. I dette partiet ble jeg litt sliten også. Både fysisk og psykisk. Fra å bruke 3-4 sekunder på drikkestasjonene var disse nå høydepunktet i løypa og jeg brukte ganske god tid på disse. Ett glass i munnen, ett over hodet og ett over nakken. TIdligere i løpet så løp jeg på drikkestasjonene, men nå gikk jeg.
Uten å regne så mye over det visste jeg at jeg lå godt an til å løpe sub 3 og at pers også var mulighet. Det var først ved 40km at jeg fikk bekreftet skikkelig hvordan jeg lå an. Jeg hadde nemlig pugget tiden “2:51″. Ved passering på 2:51 på 40km så betyr det at man løper sub 3 hvis man løper de siste biten i 4:15 fart. I Rotterdam passerte jeg på 2:51:03 og nå passerte jeg på 2:48:04.
Jeg lå faktisk tre minutter foran skjema. Jeg kjente jeg hadde krefter til overs og starta en langspurt på 40km. Dro neste kilometer ned mot 4:15 igjen før jeg passerte km 41 på rett over 4 blank. Det var en magisk følelse og dra forbi masse mennesker de siste to kilometerne.
Spurten inn i messehallen var helt rått! Du løp inn på rød løper med dundrende teknomusikk og et vanvittig lysshow og jubel inne i hallen! Siste 200m brukte jeg 41 sekunder på og hadde derfor 3:26 fart! WOOOOHOOOOOO!!! Skrek jeg nok da jeg kom i mål!
Her er forresten en video jeg tok inne i hallen da sub 5 timers løperne kom i mål.
Det var ikke bare jeg som var fornøyd med løpet! Christopher persa med halvtimen fra Frankfurt og løp på 3:25.
(En fornøyd Christopher på bankett etter løpet!)
Trond Hansen persa med 7(!!) minutter fra Oslo Maraton og kunne smake på SUB 3 følelsen for første gang! 2:59:47! Han åpna på 1:29:xx og løp utrolig jevnt. Knallsterktt! Peer fikk gjort unna debuten med kramper i begge beina mens Lars Christian dessverre måtte avbryte halveis pga akillesproblemer han har slitt med siste 6 mnd.
(Slik ser et ekte SUB 3 smil ut!!)
Løypa i Frankfurt var helt enormt bra. Nå er jeg fryktelig usikker om jeg skal velge Berlin eller Frankfurt som mitt høstmaraton i 2012.. Berlin er jo sikkert like lett som Frankfurt da – men det er mye rimligere å reise til Frankfurt. Hvis du vil ha PB så er Frankfurt et sted å anbefale! Etter jeg kom i mål vekslet jeg også noen ord med Lars Dørum som persa med 6 minutter fra 3:03 til 2:57. Vi diskuterte splittider og fant ut at vi hadde disponert løpet omtrent likt. Sterkt av en 58 åring!
(Pytt Pytt Espen. Spiller ingen rolle om du briefer med medaljens bakside. Like fin den!.. Sjekk all den rømmen da.. mmmMmm.. Nå ble jeg faktisk sulten. Kroppen skriker etter noe junk akkurat nå mens jeg oppdaterer bloggen her..)
Nå blir det faktisk “sesongpause” og samme om mange ikke tror jeg kommer til å klare å ha en uke løpsfri – så skal jeg vise at det kan jeg fint ha! Jeg er motivert for hvile nå – og jeg er enda mer motivert for å trene i vinter! Planene er klare! Mer transportjogg skal det ivertfall bli – siden jeg hater regningene fra Fjellinjen (bomselskapet i oslo)
Jeg har nå løpt seks maraton. Hvert maraton har vært enklere enn det forrige, slik har det vært hele veien. Det jeg egentlig nå er litt redd for er hvordan jeg takler et tungt maraton med mye motgang. Det har jeg ikke hatt enda (unntatt debuten da, det var jo grusomt).
Noen andre som vurderer Berlin eller Frankfurt i 2012!? Egentlig et luksusproblem hva man skal velge =)
ps! Innlegget her ble redigert etter et førsteutkast med kun sluttid. Derfor er de første 31 kommentarene basert på det utkastet og ikke hele racerapporten.
Sjekk også ut KONDIS SIN REPOTASJE fra løpet som har masse bra bilder fra løpet!
Langtur Bislett (31km)
Langtur m/innbakte intervaller! (32,5km)
Langtur m/Trond (30km)
Långpass 8x1000m (34km)
Siste 10 innleggene fra mobilen til Gaute & Bengt