Hei og hopp! Etter oppsummeringen av 2011 sesongen hvor jeg fant ut at jeg hadde gått null km ski i 2011 så var det jo på tide med litt forandring.
Jeg har vært inne i en litt tung løpeperiode i det siste hvor jeg har blitt litt grinete. Greia er at når jeg får antydning til skader så blir jeg grinete. Så skulle jeg ta en fridag fra løpinga en tirsdag, og det gikk fint.. Helt til 2030. Da fant jeg ut at jeg skulle på ski!
Første tur på over et år. Føret var trøtt og det gikk utrolig sakte, men jeg digget det litt. Skigleden kom umiddelbart.
Jeg reduserte derfor løpingen pga kranglete hæler og akilles. Ikke bare det gutter og jenter, men jeg fjerna faktisk all dritten under skia fra forrige sesong etter et par skiturer også.
Det som skjedde var at jeg plutselig fikk GLI. Det var jo en helt ny opplevelse.
Jeg er jo så utrolig ræva på ski, at tidligere ville jeg ikke ha noe gli. Fordi da bremset det fint i nedoverbakkene. Men nå…. Jeg har tatt et skritt videre i min ski karriere. Ikke bare er det moro, men jeg får jo helt rush også da. I bakkene hvor 4 åringer fint kjører ned så ploget Espen i 2010. Problemet med ski og løping var belastning på plogemusklen. Jeg fikk kramper der. I år derimot…
Jeg har tatt helt av vet du. Jeg står faktisk ned små bakker uten å ploge. Jeg er dritredd selvsagt, har null kontroll – men det gir et utrolig rush. Jeg har starta å smøre skia også. Før synes jeg at all strå/bark og sånn under skia var godt nok feste. Når jeg kan ta bilde i en utfor bakke – nå snakker vi kvalitet!! Så pass dere!
Mye bilder og lite historie om hvor jeg er. Men nå er jeg i Lillehammer. Det er jo så fint her. Dette området er helt nytt for meg tiltross for at jeg er født og oppvokst her. Det er egentlig litt krise å tenke på at jeg ikke har gått noe ski de 18 åra jeg bodde her.
I dag var i Ingalåmi løypa og det var en flott tur. Jeg tok den før frokost og var litt grinete første kilometern pga lavt blodsukker, men alle minnene fra mesnaelva og mesnasaga – minnene fra hytta i barndommene – det snøkledde landskapet og smilene fra alle gjor meg glad! Når du går på ski kan du smile til andre tur gåere og de smiler tilbake. Jeg trener nemlig ikke på ski – jeg GÅR på ski. eller rusler….
Det var så mye fint å se i dag og jeg har kommet inn i en fin steam med alternativ trening. Jeg trapper ned på løpinga og opp på ski gåing. Egentlig gjør jeg det jeg føler for, det jeg har lyst til.
Akkurat nå har jeg lyst til å gå på ski. Alikevel klarer jeg å få til noen løpeøkter i uka med kvalitet og tiltross for at jeg i det siste har redusert fra 7-8-9-10 til 4 økter i uka lå jeg fremdeles på 79km denne uka og det er jeg fornøyd med. Heller litt mer km pr tur, og litt mer sjeldent ser ut til å funke for meg – akkurat nå ivertfall!
I morgen skal jeg ut på ny tur i det ydillisk Lillehammer landskapet. Jeg skal smøre med riktig smøring og smile til alle jeg møter. Jeg skal se rundt meg og slå av en prat med Helge på 80år som jeg gikk like fort som meg i dag. Det går ikke fort, men jeg synes det er moro jeg.
Dette er livskvalitet!
Godt nyttår!
Siste 10 innleggene fra mobilen til Gaute & Bengt
Livskvalitet liker vi
Stå på, ski er gøy og man blir bedre på alt man øver på, sånn er det bare 
Tim hilser og bekrefter det siste!
Silja wrote:
Driver å leker med tanken på sånn glider jeg nå.. Men da trenger jeg kanske strykejern?
Du får hilse Tim. Han er flink å variere!
Liker innstillingen din til skigåingen: “gå på ski” og smile til alle. Blir da også fristet av å se disse bildene. Gikk mitt første skirenn i fjor og samlet ble det antakelig flere km langrenn i 2011 enn gjennom livet forøvrig. Det er egentlig veldig fint å gå på ski, men man merker fort at man ikke blir særlig sterk i armene av å løpe…
Misunnelig…her er ikkje snø ein gong……savner laaaange skiturer i marka. Kos deg….
Ski går jeg kun for kosens skyld.
Selvom jeg føler meg i fin løpsform, så føler jeg meg mer sliten hvis jeg øker tempo på ski
Det blir rett og slett noe helt annet.
Kilometertidene blir også langt dårligere på ski enn når jeg jogger. I utgangspunktet skulle man tro det ble større fart med all gliinga på ski og raske nedoverbakker.
For jeg ploger aldri! Det går rett ned
Det var artig med ski helt til bindingen gikk istykker idag under turen. Heldigvis var jeg bare 5km fra bilen og terrenget var veldig lett så det gikk greit å “stake” til bilen.
Var faktisk på Lillehammer i går, i forbindelse med begravelse. Ikke så lystig anledning, men ville bare si at jeg fikk meg en tidlig løpeøkt i 7 tiden i måneskinn det var akk så vakkert
Snø, måneskinn koselig bebyggelse og fjellheimen til utsikt. Vakkert!
Men skiene lot jeg bli hjemme, selv om det så ut som det gikk flotte løyper fra Håkonshall. Litt misunnelig på forholdene? En smule, men til gjengjeld, kan vi løpe orientering i Sandefjord enda…… Og det er moro!
Hilsen Annette
Herlig å lese om noen andre som er like dårlig som meg på ski, men som allikevel synes det er barnlig moro! Jeg flakser avgårde som ei kråke, men får like stort kick i utforbakkene som om jeg skulle vært oppi ThunderCoaster’n på Tusenfryd.
God tur videre i løypa! (Jeg har forresten bodd i Lillehammer i 5 år uten å røre noe som ligner ski).