Gutte(lang)tur! (33km)

(Fra venstre: Espen, Andreas og Bengt)

Tidligere i uka inviterte jeg til Gutte(lang)tur i maridalen. Av seks inviterte var det tre som stilte. Jeg må innrømme jeg var veldig spent ang været. Det var selvsagt spådd regn. Det regnet bra fra morningen, men kl 1200 da vi startet fikk vi litt opphold.

I løpet av de første kilometerne fortalte jeg gutta at jeg hadde gledet meg som en unge til langturen. At jeg nesten ikke fikk sove i natt, og at jeg var rastløs i går. At det var som å fylle bursdag. Jeg sa videre at det nesten er litt rart at man kan glede seg til å løpe 33km i regnet og at det man skulle nesten tro det hadde bikka over for meg. Andreas  responderte : “Jaja, det er bra du ser og sier det selv ivertfall…”

Uansett. Før vi skulle løpe ut satt jeg ut kamera på selvutløser. Da tar kamera tre bilder. Vi stilte oss pent opp langs maridalsveien og venta på at bildet skulle bli tatt. Legg merke til den bøllete bilen i bakgrunnen. Vi står der og smiler og aner ingen fare når første bildet blir tatt.

Værste vannspruten bare smeller i ryggen, tightsen og bakhuet. Vi blir gjennomvåte. Bildet under er tatt et halvt sekund senere etter KØDDEN har kjørt forbi!

Plutselig ser vi ut som tre idioter. En ting er sikkert – ingen av oss ser særlig fotogene ut på dette bildet! Nå er vi allerede våte – så nå kan det bare regne.

Var motvind de første 8,5km – ganske kraftig enkelte steder. Det startet og regne litt igjen, men det var ikke helt krise. Det var faktisk ganske deilig. Lett regn. Skravla gikk og jeg må innrømme at de første 17km var gratis kilometer. Det går så vanvittig mye enklere når man løper sammen med andre.

Skulle ikke tro at snittet på de første 17km var 05:30 tempo når du ser Andreas på dette bildet her. Er nok litt ekstra høye bein for fotografen tror jeg

Uansett. Etter 17km var vi ved bilen igjen og Andreas og Bengt hoppet av. Det var også planen. Jeg snudde og gikk løs på løypa engang til. Jeg fikk motvinden i trynet igjen og det startet å regne. Da hata jeg litt. Men plutselig kjente jeg lukten av kokos..Lukten av sol & sommer. Stemmer det. Jeg fikk nemlig gnagsår sist av pulsbelte så skulle smøre det inn med vaselin. Det fant jeg ikke. Men jeg fant slik coconutgel solfaktor 1 som bolerne bruker i syden vet du. Så jeg klinte inn med det. Det var der lukten av kokos kom fra. Jeg drømte meg vekk og plutselig løp jeg i varmere strøk. Før jeg visste ordet av det hadde jeg unnagjort 33km.

Turen ble kjørt progressivt. Første 17km ca 05:30 tempo. Neste 8km ca 05:00 tempo og siste 7km i ca 04:30 tempo.

Dette tror jeg er en av de beste langturere jeg noengang har hatt – antaglig pga det gode selskapet til Andreas og Bengt! Takk for kjempetur!

http://connect.garmin.com/activity/31823822
33km @ 05:11 – Tid 2:51

8 har gitt Tommel OPP!